Akt ikke Herrens tukt for ringe

Akt ikke Herrens tukt ringe.

Hebr. 12, 5 — — «og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe og bli ikke motløs når du refses av Ham.»

Dette er veldig alvorlig. Jeg tror at her ligger årsaken til all lunkenhet og stillstand i manges liv — man akter Herrens tukt ringe. Hvor tydelig vi kjenner denne tukt når vi holder oss nær til Gud. Dess nærmere vi kommer Gud, dess tydeligere kjenner vi tukten over livet. Det er lyset som virker slik. Joh. 3, 19—21. Men hvis vi akter Herrens tukt ringe, — da drives vi bort fra Gud. — — når synden er blitt fullmoden, føder den død. Jak. 1, 15. Dess lenger man drives bort fra Gud, dess svakere kjenner man tukten i livet, og til slutt synder man ureflektert, man vasser i synd og er like rund: Synden er blitt fullmoden, man er åndelig død.

O, hvor alvorlig dette er. Må Gud gi meg og oss alle nåde, at vi alltid nøye gir akt på Herrens tukt. Det er jo kjærlighets-tegnet fra Gud, beviset på at vi er hans ekte sønner. Ja, lovet være Gud for tukten, lovet være Gud for trøsten — lovet være Gud for alle ting i all evighet. Amen.