Hemmeligheter

Hemmeligheter.

«Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser, forat de skal se og se, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende seg og få forlatelse.» Mark. 4, 11.

I Skriften tales det ofte om hemmeligheter. Hemmeligheter er noe man har for seg selv — eller betror til noen man har særlig fortrolighet til. Således og med Gud. Han betror sine hemmeligheter til slike som Han kan ha fortrolig samfunn med. Skal vi få åpenbaringer i Skriften må vi derfor få fortrolig samfunn med Faderen. Ellers blir vi av de som er utenfor, som ikke kan se, skjelne, høre og ikke få del i omvendelse og forlatelse.

«Således akte I oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter.» 1. Kor. 4, 1. Vi ser herav at Paulus hadde fått et forråd av Guds hemmeligheter, som han var satt til å husholdrere over. For å være Guds tjenere må man ha forråd av hemmeligheter, som man kan overgi til trofaste mennesker. 2. Tim. 2, 2.

Når de som gir seg ut for Guds husholdere i dag tretter om embeder eller om å være størst, så viser det at de ikke har fått del i «visdommens hemmeligheter». Job. 11, 16. Når de har hat og misunnelse i sitt hjerte, så er ikke det ifølge visdommen. Visdommen setter alt i rette skikk. Er vårt liv ikke i rett skikk, så er vi ikke i besittelse av «visdommens hemmeligheter». Kristi hemmeligheter utfrir oss av synden. Blir vi i våre synder, har vi ikke del i hemmeligheter.

Dette er den nye pakts husholdning at vi kan efterfølge Jesus på den vei han banet gjennem kjødet. På den veien finnes ikke synd. Nei, den veien fører til fullkommenhet. Til Faderens hemmeligheter.

Gud har en veldig omsorg for oss mennesker. Han vil kunngjøre oss «sin viljes hemmelighet». Efes. 1, 9—14. Han sendte sin Sønn til frelse for oss, forat vi skal få del i Kristi hemmelighet. Efes. 3, 4.

Må vi ha dette fortrolige samfunn med Faderen, så han kan betro oss av sine hemmeligheter.