Den mat som Menneskesønnen vil gi

Den mat som Menneskesønnen vil gi.

«Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.» Joh. 6, 27.

Her formaner Jesus selv oss til ikke å arbeide for den mat som forgår. Når vi ser på menneskene i sin alminnelighet — og på de religiøse med — så ser vi hvorledes de bare arbeider for den mat som forgår, men akk, for et tomt liv de lever. Den mat som en kan ete av og få evig liv, bryr de seg ikke om. Satan har fullstendig fordreid menneskene og snudd alt opp ned. Kroppen og dens velvære arbeides det for, mens det viktigste — ånden — forsømmes fullstendig. Vel skal vi ha et jordisk arbeid, men det er ikke det arbeidet som skal ha vårt sinn og vår interesse. Vi arbeider fordi vi kjenner det er Guds vilje og for å håndheve rettferdighet der vi er satt. Utenom dette har vårt jordiske arbeide i og for seg ingen interesse.

Kun Kristus kan gi den mat som varer ved til evig tid. Hva denne maten er, ser vi i v. 55: «For mitt kjød er i sannhet mat og mitt blod er i sannhet drikke.» Det er denne maten vi skal arbeide og interessere oss for, og uten at vi eter dette kjød og drikker dette blod, har vi ikke livet i oss. Å ete Kristi kjød og drikke hans blod er forbilledlig velsignet fremstillet i brødsbrytelsen, og om denne står det: «Så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død inntil han kommer.» 1. Kor. 11, 26. Etter dette skjønner vi at å arbeide for den mat som varer ved til evig liv, er å forkynne Kristi død. Herlige arbeid i denne verden! Kristi kjød spiser vi idet vi fremstiller vårt legeme slik som Kristus gjorde idet han sa: «Et legeme laget du for meg.» Hebr. 10, 5. Hans blod drikker vi idet vi går inn i lidelsene som kommer som en direkte følge av å ha et legeme fremstilt til lydighet mot all Guds vilje. Når jeg fornekter min vilje til fordel for Guds vilje, forkynner jeg Kristi død, og da har jeg også livet — det evige — i meg selv.

Likesom Faderen har liv i seg selv, har han gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Joh. 5, 26. Slik gikk det med Kristus fordi hans mat var å gjøre Guds vilje. På samme måte er det gitt oss å ha liv i oss selv idet vi forkynner Kristi død, dvs. ikke som lære, men i liv og praksis. Det var denne mat og denne drikke Kristus kom for å gi den som hungrer og tørster. På denne mat har Faderen satt sitt innsegl. Den er godkjent av ham og varer ved til evig liv. Gud være evig takk for dette kjød og dette blod! Det er i sannhet mat og drikke!