Leve for andre!

En av de vesentligste grunner for liten fremgang i kristenlivet er mangel på lys og forståelse av dette å leve for andre.

Det er nødvendig å ha klart for seg at vår vekst og fremgang i Gud skal komme de andre til gode. Først og fremst får vi selv godt av det, det blir vår personlige herlighet, men det blir ingen fart i veksten uten at vi får et tindrende klart lys over de andres behov for vår tjeneste.

Det mest alminnelige er å tenke på seg selv, ha en bekymret omsorg for sin egen vekst og vet ikke at en dermed tar helt forkjært fatt. Hva består veksten i? Jo, i å tilta i kjærlighet, godhet, langmodighet, tålmodighet, oppofrelse osv., få større del i Åndens frukter. Dette blir vår personlige herlighet, men annerledes sett er jo dette noe vi trenger i vår omgang med og tjeneste for de andre! De trenger vår godhet, vår tålmodighet, vår langmodighet osv. Derfor må blikket og omsorgen rettes på de andre, hva deres behov og gagn er. Større omsorg, tiltagende kjærlighet og flere handlinger som kommede andre til gode befordrer vår personlige vekst og herlighet.

Dette går tydelig frem i Skriften. Hele Jesu liv var gjennomsyret av omsorg og tanke på de andre. Det var for deres skyld han kom til jorden, og for deres skyld led han trofast og bragte til veie en herlig frelse for menneskeslekten.

Paulus hadde også dette sinnelag. Han sier om seg selv i 1. Kor. 10, 32—33: «.... likesom også jeg i alt streber å tekkes alle, og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.» Og les hva han skriver i Fil. 1, 21—26. Han tenkte ikke på seg selv men valgte det som var nødvendig for filippensernes skyld. For et edelt og opphøyet sinnelag!!

Måtte vi alle få et så edelt sinnelag, ikke leve oss selv til behag, men gi vårt liv i tjeneste for våre medmennesker. Vi må legges i jorden som et såkorn og dø og bære frukt for Gud. 1. Kor. 15, 36—38. Veksten kommer tilsyne når såkornet dør.

Det vi får utrettet av god og nyttig tjeneste for andre, er den frukt vi har av våre liv i denne verden.

Erling Ekholt.