Det som hindrer veksten

Det som hindrer veksten.

«Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden og sover og står opp, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høy, uten at han selv vet av det. Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset. Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.» Mark. 4, 26—29.

Av seg selv bærer jorden frukt. Således er det også når Guds ord blir sådd i våre hjerter. Det spirer av seg selv, vokser og blir høyt av seg selv, og fruktene kommer av seg selv. Det er et verk av Gud. Men hva kan det da komme av at vi ser så lite til det Guds verk blant de troende? Jo, simpelthen fordi de hindrer sæden i å vokse opp. Gud er trofast og vil gi veksten, men mennesker hindrer og ødelegger det Gud vil føre frem. Det som tjener dem til gode i tid og evighet, det ødelegger de for seg selv. Alle formaninger i Skriften, alle tilrettevisninger, all lærdom og veiledning er stort sett gitt for å hindre oss i å forstyrre Guds verk. «Vær brennende i ånden.» Rom. 12, 11. Er vi lunkne, da gir vi rom for verdslighet og kjødelige begjæringer, og sæden vokser ikke. «Bli ikke vrede.» Vreden ødelegger og river ned det som er vokset opp, som er av Gud. «Elsk hverandre.» Ukjærlighet stanser veksten. Æresyken kveler sæden, og således med alt det øvrige.

Jesus sa: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv.» Han forstyrret ikke eller hindret ikke Guds verk med seg. Vi må leve på samme måte hvis vi vil likedannes med ham. Det gamle menneske med alt det forstyrrende og ødeleggende må på korset. Da vokser Guds sæd i våre hjerter inntil frukten blir tjenlig, og da utsender han sigden og høster oss inn.