Vær takknemlige

Vær takknemlig.

Utakknemlighet er en av vår tids store og alminnelige synder, og en av de ufyseligste synder som finnes. Men som all synd som er blitt alminnelig, så regnes den omtrent ikke til synd. Den er like utbredt blant de som kaller seg kristne, som blant verdensmennesker, og det stemmer med 2. Tim. 3, 1—5. Utakknemlig og ond hører sammen. Luk. 7, 35. Utakknemlighet springer frem fra et stolt, ondt og krevende hjerte, som har store tanker om seg selv og sin egen verd. De utakknemlige fører et tungt og trist liv, og deres tilværelse er mørk og sur. De evner ikke å glede seg skikkelig over noe, men har alltid noe å klage og sutre over. Når den samme munn, som knurrer og klager, sier at alt er av nåde, så må det jo være en selvmotsigelse? Eller er det Guds nåde de klager over? Det skal ydmykhet til for å være takknemlig, og den ydmyke er takknemlig. Til stoltere et menneske er, til større er dets utakknemlighet. Til ydmykere et menneske er, til større er dets takknemlighet. Her har vi et pålitelig barometer til å måle vår ydmykhet med. Lovet være Gud, det finnes mennesker på jorden i dag, som er takknemlige for det minste. Alt er for stort og for godt til dem, og de lever 1. Tess. 5, 16—18. Er du en av disse? Hvordan kan slike bli vrede og fornærmet, eller synes at de får for liten plass i menigheten og ikke verdsettes nok? Hvor takknemlige er de ikke for sin ektefelle, sine barn, sitt arbeide, ja alt og alle. Men fremfor alt er de takknemlige for at de er et lem på Kristi legeme, og for at de kalles en bror eller søster i menigheten, hvor de har fått sin plass etter Guds vilje. Ettersom renheten tiltar, øker også takknemligheten, og de som er vokst frem til sanne Guds tjenere, kan si med Paulus: «For hva takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn.» 1. Tess. 3, 9. Men om vi ikke kan gjøre disse ord til våre, så er vel våre hjerter fylt med takknemlighet over hva brødrene og søstrene betyr for oss, og hva de har vært for oss, slik at det fra vår munn stiger rikelig med takksigelse opp til Gud for disse dyrebare sjeler? 2. Kor. 1, 11. Går det an å ha et hjerte som flyter over av takknemlighet over alt og alle, og som aldri flyter over i menigheten? La takk og lovprisning lyde fra hver brors og søsters munn på møtene. «Den som ofrer takksigelse, ærer meg.» Salme 50, 23. Slå opp i bibelordboken, og se hva Guds ord sier om takknemlighet og takksigelse, og vi skal ganske sikkert få noe å arbeide med.