Håpets og troens frimodighet

Håpets og troens frimodighet.

Ettersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet. 2. kor. 3-12.

Paulus formaner alle dem som har fått dette håp til å gå frem med stor frimodighet, og vi bør legge merke til denne formaningen. Har vi ikke denne frimodighet i vårt liv, er ikke håpet blitt levende for oss. Noah bygget, varslet av Gud, en ark til frelse for seg og sitt hus. Du kan tro det var mange som forundret seg over Noah dengang, men Noah hadde fått håpet om frelse for seg og sitt hus, og ved dette håp bygget han arken med stor frimodighet. Det var nok mange som lo av ham, men han var like frimodig for det.

Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til det sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvorhen han skulle komme. Hebr. 11—8.

Her ser vi Abraham gikk ut med stor frimodighet i tro til Gud. Hvor nær kunne det ikke ligge for Abraham å komme med en protest, eller at han måtte få vite hvorhen han skulle dra o.s.v. Nei, Abraham var tro og lydig, og frimodigheten stod i forhold til det. Må Gud hjelpe oss enhver enkelt til å få fullkommen del i denne håpets og troens frimodighet, så vil Guds ord ha fremgang i oss.