Jeg er sannheten

«Jeg er sannheten».

Det er mange idag som går fra det ene religiøse parti til det andre og leter etter sannheten, og mange ufrelste mennesker sier: «Det er så mange sekter og partier, men hvem har det rette, og hvem forkynner den hele sannhet?»

Jesus svarer tydelig i Joh. 11, 6: «Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Vi skjønner herved at sannheten består ikke av et eller annet parti, Gal. 5, 20, men sannheten er Jesus Kristus selv, og for å lære sannheten å kjenne må vi lære Jesus å kjenne. Det står om ham i 1. Pet. 2, 22—23: Han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke ble funnet svik. Han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig. — Videre står det om ham i Joh. 1, 14: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde og sannhet.» Vi skjønner herav at Ordet er Jesus Kristus, så vi lærer ham å kjenne ved å granske og lese i Skriftene. Det står også så herlig i Joh. 8, 32: «Og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» Ja, lovet og priset være Gud, og i vers 36: «Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.» — Sannheten setter meg i frihet når Sannheten, Jesu liv, blir sannhet i meg, slik at Jesu liv åpenbares i mitt legeme. 2. Kor. 4, 10—11. Dette skjer ved alltid å gjøre Guds vilje og daglig dø fra egenviljen. Lovet være Gud for slike muligheter.

Vi må lete etter sannheten i Guds eget ord, der hvor den er å finne, og den lar seg finne av oppriktige og helhjertede mennesker, som hater seg selv og som ingen herlighet har i denne verden. 1. Kor. 1, 26—28. Es. 53, 1—4.