Evangeliets håp.

Evangeliet gir oss del i et velsignet håp. Paulus ber Gud for Efeserne at de måtte få hjertets opplyste øyne så de kunne forstå det håp de var kalt til. Hva vi også i sannhet trenger er opplyste øyne. Evangeliets håp overstiger et hvert håp i denne verden. Til dette håpet er vi gjenfødt ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Hva er så dette håpet? Jakob sier det slik: «Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.» 1, 18. Her er gjemt et velsignet håp. En førstegrøde av Guds skapninger! Det gir oss håp for dette livet og for evigheten. Her utdannes vi til å bli en førstegrøde — Kristi brud — og siden skal vi leve og regjere sammen med Kristus som hans brud, først i tusen år og så i all evighet.

Vi er kalt med ett håp i vårt kall — håpet om å være Kristi brud. «Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus er vi de ynkverdigste av alle skapninger», sier Paulus. Og slik er det. Evangeliets håp strekker seg ut over dette livet. Vel er det så at håpets glede bærer oss i striden. Jesus led tålmodig korset for den glede som ventet ham. Dog kjenner vi at her i livet får vi ikke full utløsning i håpet. Det får vi først når vi en dag rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. Fordi vi har dette håp, så renser vi oss selv, likesom han er ren. Velsignede håp brakt frem for lyset ved evangeliet.