Guds virkninger

Guds virkninger.

«Israel glemte sin skaper og bygget seg palasser, og Juda bygget mange faste byer; men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.» Hos. 8, 14. «Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.» Salme 127, 1. «For han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.» Hebr. 11, 10. «For Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.» Fil. 2, 13.

Det en alltid må våke over under sin tjeneste og gjerning for Gud, er at det er han som virker i meg både til å ville (viljen til å tjene) og å virke (virkeområde). Men er det «jeg» som vil og «jeg» som virker, så blir mitt verk å ligne med «faste byer» og «palasser» som ikke står seg den dagen som åpenbares med ild, 1. Kor. 3, 13—15. Kjennetegnet på at det er Gud som har virket i meg, er at jeg er i hvile for de utførte gjerninger, det er Gud som nu vokter staden. En god del av uroen og bekymringen i livet kommer av at en har en hel del med «faste byer» og «palasser» som en selv har bygget, og som en selv må vokte, Herren er ikke byggmester og skaper til det. «For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine.» Hebr. 4, 10. Hvile fra sine gjerninger, får de som gjør dem etter Guds virkninger uten knurr og tvil. Gud er ikke splidaktig med seg selv, så han ikke skulle vedkjenne seg sitt eget verk, men alt hva han virker i oss er i full harmoni med ham selv og hans vilje.

Derfor blir det en bygning som står, og en stad som han selv vokter. «Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.» 1. Mos. 6, 22. Må det også sies om oss.