Vi så hans herlighet

Vi så hans herlighet.

Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde og sannhet. Joh. 1, 14.

Det var ikke med det ytre øye de så hans herlighet, for da hadde også fariseerne og de skriftlærde sett den, de som korsfestet herlighetens herre. 1. Kor. 2, 8.

Hadde de sett ham, hadde de også kjent ham. De bare så ham og kjente ham som tømmermannens sønn. Hans herlighet må åpenbares for hjertets øyne. I v. 10 står det: «Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.» — At disiplene så hans herlighet, gjorde en veldig virkning i deres liv. De var alminnelige fiskere; men de ble menneskefiskere. De var alminnelige mennesker; men de ble tjenere for ånd. De fikk forstand til å oppbygge menigheten, som er Kristi legeme. Deres gjerning ble en oppfyllelse av de profetiske ord, og smeltet fullstendig sammen med profetiene.

Vi kan ha både tro og kjærlighet og enda mangle et hjerte med opplyste øyne. Det kan vi se av Ef. 1, 15 og i Kol. 1, 4—10. — Det går an å gå i menigheten hele sitt liv uten å få hans herlighet åpenbaret. Det vil først og fremst vise seg i uegennyttig omsorg for menigheten. 1. Pet. 5, 1—3. Det vil vise seg i vår oppførsel mot de enkelte. 1. Pet. 5, 5.

Det vil vise seg i forståelse av vår egen tjeneste i menigheten. Rom. 12, 3; 1. Kor. 4, 6; Ef. 4, 7 og 16. — Vi vil kunne forstå å falle inn med vår tjeneste etter Åndens vilje og ledelse, og etter det mål Gud har tilmålt oss.

Ikke et eneste lem på vårt legeme, er seg selv til behag eller tjener seg selv, slik også på Kristi legeme. Vi er hverandres lemmer. Den som har seg selv for øye, har ikke sett hans herlighet. Kristi legeme er alltid det sentrale. Den største gjerning er å oppbygge det. De skal få «ærens uvisnelige krans». 1. Pet. 5, 4.

Sønnens herlighet var full av nåde og sannhet. — Det blir også sådan herlighet vi yder hverandre ved gjensidig tjeneste. Vi tjener og setter samtidig vår egen person ut av betraktning. Vi tjener, og vurderer de andres storhet og vår egen ringhet. Så blir det en vidunderlig harmoni som gjør at vi smelter sammen til ett — ett legeme. Slik som det sees på denne dag. Vidunderlige åpenbarelse.