Dere skal leve

I skal leve.

«Ennu en liten stund, og verden ser meg ikke lenger; men I ser meg, for jeg lever, og I skal leve.»

Jeg lever, og I skal leve. Dette er hans herlige testamente til oss. Han har også gitt oss Ånden til pant. 2. Kor. 5, 5.

Vi måtte være en forherdet fariseer om vi ikke skulle glede oss over slike ord. Leve alltid og evindelig. Leve sammen med Jesus og alle de gode og gudfryktige mennesker som har levd på jorden. Mennesker som har beseglet sin tro, kjærlighet og hengivenhet til Gud og den Herre Jesus med sine lidelser og sitt blod. — Leve sammen med de himmelske hærskarer, slik som de står beskrevet i Hebr. 12, 22—24.

Leve, leve, leve! Er det ikke dette alle mennesker i sitt innerste hjerte stunder og lengter etter. Hvem tenker ikke med gru på død og forgjengelighet. Ære og pris til Jesus som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet. 2. Tim. 1, 10. — Han som sa til den samaritanske kvinne: «Men den som drikker av dette vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.» Joh. 4, 14. — Han sa til de skriftlærde: «Men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.» Luk. 20, 38. — Vi er gjort levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser. Ef. 2, 5. — Ja, lovet være han for det levende håp han har gjenfødt oss til, ved sin oppstandelse fra de døde. 1. Pet. 1, 3. — Vi skal leve, kjære venner. Leve evindelig. Leve og regjere. Leve, og med kraft og myndighet knuse det onde, og hindre vold og ødeleggelse. Se Åp. 2, 27.

«Klapp i hender, alle folk, juble for Gud med fryderop. For Herren, den Høyeste, er forferdelig, en stor konge over all jorden. Han legger folkeslag under oss og folkeferd under våre føtter. Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, hans elskedes herlighet. Sela. Gud fór opp under jubelrop, Herren under basuners lyd. Lovsyng Gud, lovsyng! Lovsyng vår konge, lovsyng! For Gud er all jordens konge; syng en sang som gjør vis! Gud er konge over folkene, Gud har satt seg på sin hellige trone.

Folkenes fyrster samler seg med Abrahams Guds folk, for jordens skjold hører Gud til, han er såre opphøyet.» Salme 47. «Strømmene klappe i hender, fjellene jubler alle sammen for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden; han skal dømme jorderike med rettferdighet og folkene med rettvishet.» Salm. 98, 8—9. «Det er et troverdig ord; for er vi død med ham, skal vi og leve med ham.» 2. Tim. 2, 11.