Gullrøret!

Gullrøret!

Johannes skulle måle Guds tempel og alteret og dem som tilbeder der; men forgården utenfor templet skulle han la være, den var gitt hedningene til ødeleggelse!

De som tjente ved alteret i den gamle pakt, fikk et dypere og klarere kjennskap til Gud og hans lover enn de som levde utenfor templet. Men dermed ble også ansvaret større! Gud krevde mere av dem.

Når Johannes får ordre å måle alteret, så er det den nye pakts alter han mønstrer. Våre legemer er den Hellige Ånds tempel. Alteret har jeg innen i meg. Den nye pakts tilbedere, tilber i ånd og sannhet! Når sannheten har fått frigjort meg, jeg er korsfestet med Jesus Kristus, jeg lever ikke lenger selv, da er jeg en tjener ved alteret. Meget er meg betrodd! Men da er jeg kommet i et ansvarsforhold til Gud og gullrøret! Det blir spørsmål om mål og innhold. Paulus taler i Ef. brevet om lengden og bredden, dybden og høyden i Kristi kjærlighet. Når denne kjærlighet er utøst i mitt hjerte, vil livet etterhvert bli gjenstand for måling av gullrøret.

Jesus kom med gullrøret eller gullstaven. Ordet ble kjød — og tok bolig iblant oss. Det som vi så med våre øyne, det som vi skuet og våre hender følte på — om livets Ord — skriver Johannes.

Det var innhold i Kristi liv. Med dette liv bedømte han alt og alle! Han brukte gullrøret. Det la han titt og ofte på disiplene, og de ble forskrekket. Og det la han ofte på fariseerne, og deres tomme og innholdsløse gudsdyrkelse ble åpenbar.

Når brødrene vidner, kommer gullrøret tilsyne. Mest i den som er kommet lengst. Da har forsamlingen anledning til å dømme sitt liv i lys av gullrøret, og strekke seg ut til lengden av dets mål.

Johannes hadde gullrøret i sin samtid. Det ble menighetens rettesnor. Ved det fikk Demetrius godt lov, og ved det ble Diotrefes’ mørklagte og ødeleggende tjeneste åpenbar. Ved det ble de syv menigheter i Lilleasia målt i lengden, bredden og dybden, og åpenbarte for mange av dem en forferdelig mangel på gudsfrykt og liv.

Gullrøret i Paulus’ liv frembrakte en herlighet i liv og tjeneste, som har gledet de helliges hjerter til alle tider, og fått dem til å forstå Guds verk og forløsning i Jesus Kristus, som ingen annen. Ef. 3, 8—11.

Gullrøret i vår samtids hellige brødre har brakt menigheten usigelige goder. Ved møter og stevner stråler det i hele sin lengde og bredde, og hva det har gruslagt av forbannet liv, og frembrakt av guddommelig liv, vil bare hin dag kunne åpenbare, da Gud selv vil måle sin elskelige stad, det nye Jerusalem!

Det er gullrøret som også i våre dager lar en strøm av Herrens velsignelser gå over oss.

Ja, ære være Gud som ved menigheten lot det komme til syne igjen, etter at det hadde vært skjult i lange og mørke tider!

Det stikk motsatte er skjøgens gullbeger. Det er ikke til å måle seg med, men til å fylle seg med. Og som istedenfor å frembringe guddommelig liv, avler et skarlagenrødt dyr, fullt av bespottelses-navn. Åp. 17. Ja, ve dem som med tildekkede øyne ikke skuer noe annet.