Herlighet.

«Men vi som med et utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet som av Herrens Ånd.» 2. Kor. 3, 18.

Speilet er Guds ord. Når jeg hører eller leser det, da ser jeg i speilet. Der ser jeg hvordan jeg ser ut, såfremt jeg ikke har tildekket meg. Er jeg tildekket, så kan jeg ikke se mine flekker og lyter, derfor gjelder det å få dekket bort.

«Den som skuer inn i frihetens fullkomme lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» Jak. 1, 25.

Når jeg vender meg til Herren, så tas dekket bort. «For nu ser vi i et speil, i en gate, men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.»

Skuer jeg med tildekket åsyn, ser jeg bare andres feil og dømmer. Nu gjelder det å få dekket bort, bli en gjerningens gjører, holde Guds bud. Da blir jeg forvandlet til Kristi billede, og snart skal vi få se og kjenne hans godhet og herlighet fullt ut. 1. Kor. 13, 12.