Forskjellen på godt og ondt.

At det er forskjell, det vet vel alle, at godt er bedre enn ondt. Min hvor meget bedre det er, hvem vet vel det tilfulle? For å forstå det, måtte man ha alt det lys som finnes i Gud.

Man kan med rette si at jo større en ser forskjellen, desto mere livsens lys har man, desto mere er man frelst, desto lenger er man kommet på veien.

Det er altså en slags målestokk for Guds verk i ens indre. Til å begynne med ser man forskjellen forholdsvis liten. Så blir den større og større i ens øyne, og etter trofast å ha vandret på veien i lengere tid, ser man forskjellen temmelig stor, men på langt nær ikke så stor som den er.

Hvor lønnsomt det er å være gavmild, f. eks., i motsetning til gjerrighet, knepenhet, sparsomhet, og å glemme å dele med andre, ja derom har de forskjellige brødre og søstre i høy grad ulike begreper, alt ettersom de er mer eller mindre frelst.

Hvis man virkelig visste hvor uhyre stor pris Gud setter på å se sine dyder i oss, og hvor usigelig stort gagn vi selv og andre har av hans dyder, da ble det fart og alvor som aldri før i å søke dem og utøve dem! —

Tålmodighet er ikke litt bedre enn utålmodighet. Sannhet er ikke litt bedre enn løgn. Å sette livet til, er ikke litt bedre enn å unndra seg. Å holde på en betroelse er ikke litt bedre enn å utbasunere den. Å gjøre sine velgjerninger kjent, er ikke litt dårligere enn å skjule dem. Å søke egen ære, er ikke litt dårligere enn å søke Guds ære. Å være velvillig, er ikke bare litt bedre enn å være vrang, o.s.v.

Nei! — det er ikke engang nok å si at det er meget bedre, eller dårligere!

Det tåler i det hele tatt ikke sammenligning.

Gud styrke oss alle mektig til alt hva godt og elskelig og gagnlig er, til enhver guddommelig dyd, nu mens vi ennu er på valg, mens det ennu er tid. — — —