Troens visshet og glede

Troens visshet og glede.

Sirak 38, 21. 48, 32—33. Joh. 16, 13.

Når vi får en levende tro, fylles våre hjerter med en salig forvissning og glede. Det som er av særlig interesse for den som tror er de kommende tider. Efes. 2, 7.

Er vår tro en død kunnskapstro, vi tror men tror ikke, d.v.s. er vantroe, så lar vi oss tynge ned av de nærværende ting, vanskeligheter og trengsler. Vare følelser og menneskers mangehånde meninger spiller oss da mange puss, og motløshet og fortvilelse ligger like for hånden.

Sirak formaner de sørgende til å la sorgen fare idet de tenker på enden.

Esaias trøstet de sørgende i Sion ved å profetere for dem om de ting som skulle skje, om Guds godhet mot dem i fremtiden.

Jesus gikk bort og sendte oss isteden talsmannen, sannhetens ånd som skulle forkynne oss de tilkommende ting.

Paulus formaner oss i Rom. 12, 12 til å være glade i håpet, og i 2. Kor. 3, 12 til å gå fram med stor frimodighet fordi vi har et sådant håp. Hva er et håp? og hva er et løfte? Er ikke det nettopp noe som hører fremtiden til?

Derfor, kjære brødre, la oss gripe en levende, virksom tro og i den glede oss i håpet og forvissningen om Guds overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus i de kommende tider. Efes. 2, 7.

Da skal vi gjøre som de som det står om i Salme 84. 7—8. «Når de vandrer gjennom tåredalen, gjør de den til en kildevang — — —»

«I all deres trengsel var det ingen trengsel — —». Esaias 63. 9.

Salig hver den som har troens Ånd!