Hellig i vår ferd

Hellige i all vår ferd.

«Men vær, etter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd! for det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig.» 1. Peter 1, 15—16.

Her blir formant kraftig og alvorlig til i all vår ferd å være hellige. Dette er en velsignet formaning, vel verd å legge seg på hjerte. Gud krever hellighet i all vår ferd. Ikke noe av det vi gjør, skal være mer eller mindre hellig. Nei, alt hva vi gjør i liv og tjeneste, skal være like hellig, ja, det skal gjøres i Guds hellighet. Slik var det med Jesus i hans kjøds dager, og slik er vi kalt til å ha det.

Men hvorledes kan vi så få det slik? Jo, på samme måte som Jesus fikk del i det. Han fornektet seg selv, og gjorde Guds vilje. Samme veien for oss. Er det Guds vilje vi søker og gjør i livet vårt — i alle forhold — ja, da er vi også hellige i all vår ferd. All Guds vilje er hellig, og i samme mon som den blir gjennomført i våre liv, i samme mon får vi del i Guds hellighet. Guds arbeide i den enkelte har som mål å fremstille oss hellige og ulastelige. Han tukter oss til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet. Hebr. 12, 10. Gud gi oss nåde til ikke å akte hans tukt ringe! Det er den som gir oss del i Guds hellighet, som gjør oss hellige i all vår ferd.

Paulus’ ros, hans samvittighets vidnesbyrd, var at han hadde vandret i verden i Guds hellighet og renhet. 2. Kor. 1, 12. Her er kolossale verdier å strekke seg ut etter. Det er uhyre stort å være kalt til dette alt i sin ungdom. Gud gi oss nåde til å strebe alvorlig for å være hellige i all vår ferd. Da skal det lykkes!