Å søke sitt eget

Å søke sitt eget.

«For jeg har ingen likesinnet, som oppriktig kan ha omsorg for eder; for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til.» Fil. 2, 20—21.

Det var sannheten. Hvordan de forskjellige av Paulus’ medarbeidere tok imot det, ble deres sak; det var i hvert fall til deres eget gagn å ta det godt opp.

Det er mange måter å søke sitt eget på. Noen måter er åpenbare og lette å finne og dømme, mens andre er skjulte, og slik var det nok med Paulus’ medarbeidere, siden de ikke så det.

De hadde nok hatet sitt eget i adskillig grad, og fulgt Jesus, men her hang de igjen. Vi må jo tro at de ikke så at de søkte sitt eget, ellers hadde de jo synd av det; men Paulus så det og led over det.

«Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!» 1. Kor. 10, 24. Det er noe hos en selv som må slites istykker, hugges av eller rives ut om man ikke skal søke sitt eget.

En sterk menneskenatur som i sin iver for Gud ikke forstår at hans tjeneste i Kristus er påvirket av hans sterke naturevner, vil, tross sin tjeneste for Gud, ikke i alt forstå å søke det som hører Kristus til, men vil søke sitt eget.

På den annen side kan det være en svak menneskenatur, som i sin tjeneste for Kristus er redd for å utsette noen for «slemme følger», f. eks. ved at man får sin familie imot seg, mister sitt arbeide osv. Den slags er jo nokså åpenbart og forteller om vantro eller mangel på kjærlighet eller begge deler. Å gjøre Guds vilje har ingen slemme følger; det sørger Gud for.

Det gjelder å ikke bli trett av det gode, derimot å elske det og løfte det høyt i sinn og tanker. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

«Menneskesønn! Spå mot Israels hyrder, spå og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren, Israels Gud: Ve Israels hyrder, som røkter seg selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte?» Ezek. 34, 2. Gud har gitt noen nådegave som hyrde, forat de andre skal lære å være hyrde, hver på sitt sted.

En mor er jo hyrde i sitt hjem, for alle barna. Enten røkter hun seg selv og blir trett av det gode, eller hun elsker sin store betrodde tjeneste for Kristus og røkter sine små og store med hjertets glede, idet hun setter livet til. Derfor, bli ikke trett av å gjøre det gode!

En far er jo overhyrde i sitt hjem og har en stor gjerning i Kristus om han benytter den rett. Han kan søke sitt eget, nyte livet, arbeide for å «få barna frem» så han får «ære» av dem og kan glede seg over sitt storartede avkom. Eller han kan tjene sin Gud og stå som en god hyrde i hjemmet, en som tenker på den sanne lykke og ære, og gleder seg over at hustruen gjør fremgang i gudsfrykt og at barna elsker og ønsker å gå sine foreldres vei. Bli derfor ikke trett av å gjøre det gode!

All trang til storhet i denne verden være forbannet! All ulyst til det gode likeså! Det gjelder å bli sterk i Herren, og veien dit er å hate sitt eget liv for Kristi skyld. Ved tro må hver sjel komme til lys, og ved å vandre i lyset, komme til liv. Man må gå hvert skritt selv.

Alt hykleri og higen etter å være stor være forbannet! Vi vet jo hvordan vår Mester og alle apostlene gikk frem. Vi husker vår avdøde hyrde og tilsynsmann J. O. Smith, hvordan han kjempet mot all kjødelig storhet og anseelse, og at Gud var med ham i kampen.

La oss prise ydmykheten! La oss prise alle som i gudsfrykt ydmyker seg. La oss glede oss over alt det gode som vi får høre og se hos hverandre. Det er vår eiendom alt sammen, halleluja!