Unyttige ord.
Matt. 12, 36: For hvert unyttig ord menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag.
Dette er noen alvorlige ord, som nok ikke har grepet våre hjerter slik som de burde.
Vi lover gjerne frivillig å komme og besøke en syk. Eller står opp på et møte og priser Gud, og lover at nu skal vi prise Gud på hvert møte Gud gir anledning osv. Ja, hvordan har det gått? Vi har kanskje ikke besøkt den syke, og kanskje ikke vidnet når vi hadde anledning.
Så kommer det som ble så alvorlig for meg: Hvorfor har jeg ikke besøkt den syke? Hvorfor har jeg ikke vidnet når jeg hadde anledning til det? Luk. 19—22: Etter din egen munn dømmer jeg deg, du (late) dårlige tjener!
Jeg vil prise og høylove Gud forat det ennu er nådens tid, så vi kan få omvende oss fra all løgn og unyttige ord. Det står i Pred. 5, 4: Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det.
La oss huske beretningen om Ananias og Saffira. Ap. gj. 5, 1—10.