Bygning - byggverk

Bygning — byggverk.

Sann frelse, virkelig frelse, i gjerning og sannhet — til virkeligheter — er i Skriften også beskrevet som et byggverk, en Guds bygning i Ånden. Dette er særdeles betegnende, og gir tydelig tilkjenne at det er noe som blir til virkeligheter, vedvarende virkeligheter i motsetning til følelser og stemninger.

Et byggverk reises jo på den måten at sten legges på sten, eller bjelke festes til bjelke eller lignende. Og, der de legges, der blir de liggende for bestandig. Fast plasering. Bare faste saker. Dette skjer med dem som holder Ordet fast.

Med de fleste, dessverre, er det mest løse saker. Selv om de hører meget Guds ord og nikker til dette, og erkjenner at det er sant og godt, så mangler gjerne det vesentlige, nemlig å holde det fast for tid og evighet.

Derav kommer det besynderlige at personer som har vært omvendt til Gud i mange år, kan prestere omtrent hva som helst av synd og galskap. De har nok smakt Guds godhet mange ganger og på mange måter, og hørt og lest, og også talt Guds ord mange ganger, men det å bygge, å gå inn i sannheten én for én, og leve i dem fast og støtt, det har man ikke riktig forstått, og i alle fall har man ikke gjort det.

Selv den ringe begynnelse, troen på syndenes forlatelse, ja selv den pleier å vakle for mange i prøvelsens stund.

Skriften taler om å bli rotfestet og grunnfestet i sannheten. Å ha erkjent en sannhet er ett — å holde den fast er noe annet. Kun det Ordet som blir holdt fast, hører med til byggverket. Alt det andre som man har hørt og nippet til, det er nærmest materialer som ligger løse omkring på tomten. Man kunne vel ha bygget med disse, men man har bare ikke gjort det.

Kun det evig faste er evige verdier. —

Hver enkelts liv er som et byggverk. Hans liv bygges opp i renhet, sannhet, rettferdighet, kjærlighet osv. Likeså føyes hver enkelt person sammen med de andre til et byggverk, til et hele.

Hvert enkelt ord og lys om rettferdighet, sannhet, barmhjertighet osv. er å betrakte som en sten som skal plaseres fast for evig i vårt livs byggverk. Dette vil i praksis si at det blir en del av vår nye, guddommelige natur, altså noe som vi alltid lever, helt naturnødvendig. Akkurat som synderen naturligvis følger sin syndige natur, således følger vi regelrett — fast takst — vår guddommelige natur, så vidt som vi allerede har fått del i den, så langt som stenene er fast plasert. Alt annet er å betrakte som løsøre, eller bare som noe skum.

Det faste, kontante, lovmessige byggverk i Ånden er den fullkomne motsetning til synderes omskiftende, følelsesbetonte, slumpemessig tilfeldige og helt uberegnelige tilværelse.

Motto: Bry deg ikke om alt hva du selv eller andre synes, mener, føler og påstår. Få fatt på guddommelige, levende stener, og få dem plasert i ditt liv, fast for evig. Og betjen så andre til det samme edle endemål. Amen.