Vår himmelske yppersteprest!

Vår himmelske yppersteprest!

«Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennom det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, én gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning.»

«Og derfor er han mellommann for en ny pakt, forat de kalte skal få den evige arv som var lovt, etterat en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.» Hebr. 9, 11—12 og 15.

Kristus gikk inn i selve himmelen for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. V. 24.

Hans gjerning der for Guds åsyn, for vår skyld, er mangfoldig. Først har han ved sitt blod brakt oss en evig forløsning. Siden går han i forbønn for oss. For etterat vi har fått forløsningen, syndenes forlatelse, skal det skje et veldig verk med oss. Rom. 5, 10.

Loven kunne ikke føre noe frem til fullkommenhet — og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud. For Jesus kan fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham. Hebr. 7, 19 og 25.

De fikk syndenes forlatelse i den gamle pakt også, men de offer de der frembar, kunne ikke gjøre dem fullkomne etter samvittigheten. De syndet igjen. Det ble ingen forløsning, slik som Jesu blod har gitt oss. Hebr. 9, 10 og 10, 1—4. Kol. 1, 13—14. I den nye pakt er tiden kommet til å sette alt i rette skikk. Når vi da har fått syndenes forlatelse, så er vi og blitt forløst fra synden slik at vi kan bevares i en god samvittighet og gjøre Guds vilje. Da er alt satt i rette skikk. Dette er det bedre håp som vi har fått. De som vil det, kan i dette håp komme til Gud ved Kristus — vår himmelske yppersteprest — og bli fullkommen frelst.

Det arbeide Jesus har med oss etter at vi er forlikt ved hans blod, er fremstilt i de ord: «For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland.» 1. Kor. 3, 9.

«For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud; men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.» Hebr. 6, 7—8.

Ved forlikelsen i Jesu blod er vi blitt et jordstykke som Gud har tatt seg av, og Jesus, vår himmelske yppersteprest, har fått den oppgaven å dyrke det. Gud virker i oss det som tekkes ham, ved Jesus Kristus. Hebr. 13, 20—21.

Her ser vi Jesu gjerning som mellommann. Han står for Guds åsyn og formidler hans virkninger til oss, og vi har i høyeste grad behov for hans forbønner.

Jesus har også medarbeidere i dem som han har dannet. De som han har satt i menigheten i de forskjellige tjenester, er Guds medarbeidere. Jesus er vår yppersteprest, men han har også et presteskap til å hjelpe seg.

«At jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene, idet jeg prestelig forvalter Guds evangelium, forat hedningene kan bli et velbehagelig offer, helliget ved den Hellige Ånd.» Rom. 15, 16.

«Og bli også I oppbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.» 1. Pet. 2, 5.

De åndelige offer som skal tekkes Gud, er grøden av det som vokser på hans jordstykke, f. eks. lovoffer og å dele med andre. Slike offer tekkes Gud. Hebr. 13, 15—16. Guds ord er sæden. Guds ord omsatt i gjerning blir altså åndelige offer. Derfor må hele legemet settes inn som et Gud velbehagelig offer. Da bærer jorden gagnlig grøde. Her kommer Jesus frem som mellommann igjen. Jesus som skulle formidle Guds virkninger til oss, han bærer også disse offer og gaver tilbake til Gud.

Men en hovedsak ved det som her sies, er dette: Vi har en sådan yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene. — For hver yppersteprest innsettes jo til å frembære både gaver og slaktoffer, hvorfor det er nødvendig at også denne har noe å frembære. Hebr. 8, 1—3.

Men hvis jordstykket bærer torner og tistler — hvis vi synder — da kan jo ikke Kristus bære det frem for Faderen. Gud spør alltid etter frukten: «Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt.» Joh. 15, 8. Det første Jesus sier til de syv menigheter, er: «Jeg vet om dine gjerninger,» og ut fra deres gjerninger bedømte han dem. Den som seirer, sier Jesus, hans navn vil jeg kjennes ved for min Fader og hans engler. Åp. 3, 5.

Må vi derfor alltid sette vår himmelske yppersteprest og mellommann, Jesus Kristus, høyt, og være en god jordbunn for Guds ord og virkninger. Da vil vårt samfunn med Faderen utdypes ved Jesus som mellommann. Idet han bærer frukten av Guds virkninger tilbake til ham, blir vi kjent av Gud. Gal. 4, 9. Faderen og Sønnen skal komme til oss og ta bolig hos oss. Joh. 14, 23.