Kjærligheten utøst i våre hjerter

Kjærligheten utøst i våre hjerter.

Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. Når Kristi kjærlighet begynner å gripe oss, så er det ikke bare frykt som drives ut, men alt som nevnes kan av synd må ut dersom kjærligheten får råde.

Det er som med en flaske som senkes ned i vann. Når vannet trenger inn, må all luft ut. Slik tvinger Kristi kjærlighet all lunkenhet og treghet ut av hjertet. Hvorfor får noe ondt råde? På grunn av at Kristi kjærlighet ikke virker i oss. Alt i Guds rike er lovmessig. Jesus sier: Et nytt bud gir jeg eder. Det å holde budene var ikke nytt, men det at kjærligheten var den tvingende grunn, det var nytt. Kjærligheten er alt. Uten den er jeg intet. Det er meget jeg kan holde og gjøre, fordi jeg ser at det er rett, og fordi jeg gjerne vil være god, men den himmelske kraft som makter alt — kjærligheten — den blir utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd. Ingen kan ta kjærligheten, men ved å bli fylt med den Hellige Ånd likesom på pinsefestens dag, kan en komme i besittelse av den.

Alle som er blitt fylt med Kristi Ånd, har smakt denne kjærlighet i sitt hjerte. Den gjorde det slik at alt ble lett og godt. En annen ting er det om kjærligheten fortsatt er blivende i ens hjerte. Kun lydighet mot Ånden gjør at kjærligheten vokser. De fleste «troende» er ulydige mot Ånden, og således forsvinner kjærligheten som duggen som tidlig går bort. Jeg må kjempe for å beholde kjærligheten som er utøst i hjertet. Nærer man tanker som Ånden fordømmer, varer det ikke lenge før både Ånden og dermed kjærlighetsvirkningene blir borte i ens indre. Man blir kold og ufølsom, og kjærligheten er ikke lenger brennende i hjertet. I stedet kommer lover og bud som en sliter med å holde så godt en kan. For et magert liv.

Det er Åndens virkninger i kjærlighetens vesen som gjør meg til en brud for ham. En «brud» som gjør alt av plikt og ut fra forstandsmessige grunner, veier lite i vektskålen. Loven hvilte jo på det å elske sin neste som seg selv. Derfor var det umulig å holde loven da kjærligheten ennå ikke var kommet.

Så kom Jesus Kristus, og deretter nevnes Kristi kjærlighet til stadighet i Skriften.

Han var den første som virkelig elsket og ga sitt liv. Den som forblir i kjærligheten, blir i Gud. Det er fort gjort å miste kjærligheten, men det å bli i den, koster blod og død over alt vårt eget. Det er full troskap mot Ånden som teller.

Da blir også Kristi kjærlighet etterhvert fullkommen i oss, og vi får frimodighet på dommens dag.

For et kall, og for en utvelgelse. Måtte Kristi kjærlighet råde i våre hjerter så alt kunne skje i og ved denne. Da blir 7 år for oss — likesom for Jakob — kun til noen få dager, fordi en elsker. For Jakob var målet henne. For oss er målet Kristus. Da blir all vår trengsel lett, fordi vi elsker ham og venter på den dagen da vi skal forenes for evig med ham.