Levende håp - levende tro

Levende håp — levende tro.

«Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!» Rom. 15, 13.

«Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne nåde i hvilken vi står, og vi roser oss av håp om Guds herlighet; ja, ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, og tålmodigheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp, og håpet gjør ikke til skamme, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd, som er oss gitt.» Rom. 5, 1—5.

Tro er full overbevisning om ting som ikke sees. I håpet er vi frelst. Ikke at jeg allerede har grepet det, eller allerede er fullkommen; men jeg jager etter det, om jeg og kan gripe det, ettersom jeg og er grepet av Kristus Jesus. Fil. 3, 12—14. Brødre! Jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg, idet jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. Nu er dette også blitt mitt håp. Dette har han utvalgt og kalt meg til. Dem som han kalte, dem har han også rettferdiggjort, og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort. — Troen på dette bringer en overvettes stor glede, trengselens dager blir liflige dager! Store vann kan ikke utslukke kjærligheten, langt mindre et idelig takdrypp! En gås forblir like tørr selvom den fikk alle hav og floder over seg. Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg. Salm. 27, 3.