Knurr.

«Hvorfor knurrer et menneske som lever?» Klages. 3, 39.

Profeten anbefaler en slags knurr, nemlig mot ens egen synd. All annen knurr er i siste instans meningsløs, og den er ødeleggende. 1. Kor. 10, 10. Den er livsfarlig. Og den er meningsløs, særlig for enhver som sier seg å ville ligne Jesus, fordi det beviser at vi ikke har det minste begrep om hva det er som forvandler vårt sinn. Trengsler virker jo tålmodighet, og motgang virker saktmodighet. Løgn og baktalelse mot en selv bevirker at en springer av fryd. Matt. 5, 11—12. Men hvis disse ting virker knurr, da beviser det at jeg vil noe, at jeg selv skal regulere og avpasse mengden av trengsler og motganger. Men da måtte en kanskje bruke lupe for å se det som en syns var passe.

Ja, hvorfor knurrer et menneske som lever? Av tusen forskjellige ytre årsaker, men bare av en indre årsak: Vantro.