Hvile i stillhet og tillit

Hvile i stillhet og tillit.

Dersom I vender om og holder eder rolige, skal I frelses, står det. — Hva skal vi vende om fra? Jo, når vi skal vende oss til å holde oss rolige, da er det vår uro vi skal vende oss fra, naturligvis, og da skal vi frelses, står det. Altså ikke ellers, for det var nettopp det de ikke ville. «Nei, på hester vil vi fly.» V. 16. — Ja, fort skal det gå, og stort skal det være, ellers har det ingen interesse. Nei, visdommen er godt skjult i det lave. Ingen juksemaker eller storkar finner den. I v. 17—18 ser vi hvordan det da går. Det har vi også kjent i våre liv, og har vendt oss fra det ved Guds veldige nåde til hjelp i rette tid.

«I stillhet og i tillit skal eders styrke være.» Der er ingen uro. Da er vi i Ånden, i lyset, i Jesus, i Gud og hviler i troen på ham. Han skal gjøre det. Han er mektig til å hjelpe i alle ting, og vil omdanne oss innenfra til å ligne seg, til å ha den fred over all forstand som verden ikke har. Verden er i stadig uro; men i Gud eller i troen, er ingen slike omskiftelser, men en stadig dypere inngåen i enda større hvile. Forandringen er ikke annerledes virkende enn at det blir bedre og bedre dag for dag. Priset være Gud! Å tro på Gud, forståes på så mange slags vis; men la oss si det litt annerledes, så blir det straks meget bedre å forstå hva som menes. Å tro Gud — tro ham på hans ord. «I stillhet og tillit er min styrke.»

«Når du fristes eller prøves på en eller annen måte, da bli i ro, vær ikke urolig, hold deg i stillhet og hvil i tillit til Gud. Da behøver du intet gjøre, for han skal stride for deg. Det er der kampen står, merkelig nok. Tenk, det hele består i grunnen ikke i annet enn i «å holde seg stille». Ikke si noe, ikke gjør noe i en urolig tilstand. Bi på Herren, så er alt svært lett å komme igjennom. Hans bud er i sannhet ikke tunge. Hans byrde er gagnlig og lett. Midt i trengselen var det ingen trengsel. Vi hører det blir sagt: «Han har gjort alt, vi skal intet gjøre.» Ja nettopp, rett forstått på denne måte, da er det riktig, ikke ellers.

For et vidunderlig herlig liv vi er kalt til å leve allerede her på jorden, et herlighetsliv med Jesus. Han er min hyrde, meg fattes intet, nei, ingenting av noe slag. Ved troen på ham får jeg alt med ham, og får da styrke til å elske først. Mens de andre enda til og med er fiender, kan vi bære og tåle og ha tro for de andre. Det skaper tro og gjenkjærlighet, og en føres inn i, nettopp ved det, en enda større styrke og enda dypere hvile i Gud. Ære være Gud for det i sannhet «fullbrakte verk» .