Den rette plass.

Sålenge vi ikke har oppgitt alt, kan vi heller ikke finne vår rette plass — i alt Guds arbeide.

Fariseeren Simon hadde fått Jesus inn i sitt hus. En synderinne fikk mot til å gå inn dit, og stod bak ved Jesu føtter og gråt og var kommet i stor nød. Men Simon, som bodde der, så ikke hennes nød; han hadde sine tanker, og det var å få henne vekk!

Da er det at Jesus sier til ham: Simon! jeg har noe å si deg. Simon sier: Mester, si frem! Luk. 7, 36—40.

Likesom Simon har vi lett for å beholde våre tanker og våre meninger om alt og alle. Gud setter oss f. eks. sammen med et vanskelig menneske. Ja, da er det vel om å gjøre å komme vekk fra det litt fort? Nei, Jesus har noe han også vil ha sagt oss. Har vi da et sinnelag som vil lære av ham, holder vi ut og hviler tross de vanskelige forhold.

Simon syntes det ble for dårlig selskap sammen med en synderinne. Vi som har fått øynene opp, syns det måtte være stort bare å være vidne til en slik syndenød!

Men gang på gang blir også vi stoppet av denne indre stemme. Jesus vil ha sagt oss noe. Vi er for høyt oppe, og ser kanskje med ringeakt på en bror eller søster.

Attrå ikke det høye, men hold eder gjerne til det lave. Rom. 12, 16. Skriften taler meget om vår plassering. Må vi for enhver pris holde oss nede, så Guds ord og alle formaninger får utrette hva de er bestemt til.