Vær brennende i ånden

juni 1951

Vær brennende i ånden.

Guds kjærlighet til menneskene er så brennende at vi aldri fullt ut kan fatte den. Den ytrer seg som en inderlig lengsel og attrå etter å dra en og hver til seg, ja inn i seg selv, i en fullkommen forening i Ånden for tid og evighet.

Men for at det kan skje, trenger Gud til mennesker som lever i samfunn med ham og står i hans fortrolige råd, for det er bare slike som kan formidle virkelig kontakt mellom Gud og mennesker. Bare slike som har Guds ild i hjertet, kan sette andre i brann for ham. Gud kan jo tale ved sin Ånd, slik som han fordum gjorde mange ganger og på mange måter ved profetene, men oppnådde ikke derved å fri menneskene ut av syndens og dødens favntak. For at det skulle lykkes, måtte Sønnen komme til jorden, bli menneske blant mennesker, og som menneske åpenbare Guds vesens herlighet, som besto i en uslukkelig, brennende kjærlighet. I kraft av den kunne han hver dag gi sitt liv for mennesker, bære korset og fornekte seg selv. Det kunne ingen før ham.

Frukten av hans jordeliv var ikke imponerende i første omgang, sånn menneskelig sett. 120 sjeler kom sammen på Salen i Jerusalem for å få samme nåde og herlighet over sitt liv. Men de ble ikke skuffet. De gikk ut som brennende fakler, og satte hver dag nye i brann. Guds herlighet, kjærligheten og godheten, strålte ut ifra dem, og smittet over på de som var mottagelige. Siden kom det mørke tider, fordi mange lot seg dåre av Satan og verden. Men alltid fantes det noen i hvis hjerter Guds rene kjærlighet brente, og som derfor kunne sette andre i brann. Og ennu i dag brenner den iblant oss, lovet og priset være Gud.

Broder og søster, hvor stort å være utvalgt og betrodd en slik oppgave av Gud. Må det fylle våre hjerter med takknemlighet og hellig frykt. Må vi hver på vår plass trofast gi vårt liv for menneskene, og derved åpenbare Guds vesens herlighet for dem. Det er kanskje ikke så mange som har trang etter Gud i dag, for tidsånden er hård, lovløs og overfladisk, slik som Skriften har forutsagt, men noen kan vel finnes ennu. La oss derfor ikke bli trette av å gjøre det gode, for Gud som ser til hjertet og veier motivene, vil lønne enhver etter troskapen i det skjulte.