Alltid bærende Jesu død

Alltid bærende Jesu død.

«Alltid bærende Jesu død med oss i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. For ennu mens vi lever, overgis vi stadig til døden for Jesu skyld, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.» 2. Kor. 4, 10—11.

«Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.» Hebr. 12, 14.

For å få del i helliggjørelsen, bli mere og mere lik Jesus i all vår ferd, i all vår tale og i alle våre tanker, da må vi alltid bære Jesu død med oss i legemet. Vi kan da alltid, når lyset skinner på vårt selvliv og bringer det frem for vår bevissthet, overgi det i Kristi død, forat Jesu liv kan åpenbares. Vi vil da bli ydmyke, saktmodige, kjærlige, vise osv. Gud være lovet for denne vekst i Jesus Kristus. Men bærer vi ikke Jesu død med oss i legemet, så kan vi heller ikke overgi noe i den, og det blir ingen vekst og frelse.

Mange vil gjerne ligne Jesus og ha del i helliggjørelse, men de får det ikke til, det vil ikke riktig lykkes, og så taper en motet og plages av vantro og bekymring. Hvorfor lykkes det ikke? Dag kommer og dag går, og en kjemper med dette og hint uten å nå frem til virkelig forløsning, fred og frimodighet. En får ikke del i den hellighet og renhet som en søker. Hva er årsaken? Jo, en begynner i den gale ende. En forsøker å kjempe imot de enkelte synder i sitt liv og overgi disse i en død som en ikke har fått del i, som ikke er kommet inn i legemet.

«Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.» Rom. 6, 18. «Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.» V. 22.

Først frigjørelse, så helliggjørelse. Vi blir frigjort fra synden når vi ved tro anser oss som døde for den, ved å erkjenne at vårt gamle menneske er korsfestet med Kristus. Rom. 6, 6 og 11. Jeg kan ikke få del i noen helliggjørelse så lenge det gamle mennesket lever og virker i meg. Nei, vi må helt bli dette gamle mennesket kvitt, d.v.s. all synd som er meg bevisst: vrede, hissighet, knurr og klage, urettferdighet, baktalelse osv. må opphøre. Dette skjer ved levende tro, barnslig tillitsfull tro på Guds klare og sanne ord.

«Idet vi har oppgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som er død og oppstanden for dem.» 2. Kor. 5, 15. Tro mere på Guds ord enn på dine følelser. Tro på Gal. 2, 20: «Jeg er korsfestet med Kristus . . .»

En hører ofte at noen har trang til å bli korsfestet med Kristus, men de tør ikke tro at de er det. Dog, for å erfare det, da må du tro det — forlate deg på at det er sant det som står skrevet. Guds ord er klippegrunn, men ditt hjerte med dets skiftende følelser er bedragersk. Fornekt det — tro heller på Guds velsignede og forløsende ord og bli frigjort fra synden — fra alt som er deg bevisst. Tro med den levende tro på disse ord om Kristi død. Tro enfoldig på dem, så vil også gjerningene følge deg, og i ditt liv vil det åpenbares at det er sant, helt sant, alt det som står skrevet.

Da er det blitt seier, og så lenge du blir i troen, vil det vedvarende være seier. Vel må kjødet lide fordi det ikke får sin vilje igjennom, men vår ånd triumferer, og synden kommer under fot. Således får vi Jesu død inn i oss. Den blir vår død, og vi kan alltid bære den med oss i legemet. Vi har den «for hånden» hvor vi går og står i livets prøvelser og vanskeligheter. Når da Guds lys åpenbarer selvlivet for oss, så vi må dømme oss selv og hate vårt eget liv, så kan vi overgi alt sammen til døden og få Jesu liv åpenbaret i vårt legeme. Ære være Gud!

La oss glede og fryde oss over denne frelse og benytte oss grundig av den. Tenk å utvise troskap og hengi hvert fnugg av selvlivet i Jesu død og få tilsvarende del i hans velsignede liv. Ja, da skal det bli velsignet når Jesus kommer!