Hvorfra kommer det?

Hvorfra kommer det?

«Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblant eder?» sier Jakob. Ja, hvorfra kommer all avind, misunnelse, hat, pengekjærhet, bitterhet, utakknemlighet og all slags ondskap en kan nevne ved navn? Det er om å gjøre å bli grundig overbevist om hvor alt dette har sitt utspring, så en kan komme det til livs og få satt en stopper for det.

«For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt,» sier Paulus i Rom. 7, 18. Han fektet ikke i været, men rettet sverdet mot det onde der det var. «Er det ikke av eders lyster som fører krig i eders lemmer.» Jak. 4, 1. Det er kjødet med dets lyster og begjæringer som er selve sentralstasjonen for alt det onde som finnes. Denne står i direkte forbindelse med helvede. «Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen iblant våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede.» Jak. 3, 6.

Vi ser hvor ytterst farlig det er å si eller gjøre noe etter kjødets lyster. Det er i kjødet allslags baktalelse og ondskap brygges sammen.

En kan høre i værmelding at et lavtrykk har dannet seg oppe ved Grønland eller ute i Nordsjøen og ventes innover Skandinavien da og da. Det blir da uvær med regn og kanskje storm.

Det er i kjødet alle disse lavtrykkene dannes og formørker hjerte og sinn. En blir motløs og forsakt, eller en kan bli riktig grum i hu og være som et styggdommens uvær hvor en kommer.

Men lovet være Gud for at vi kan få troens, håpet og kjærlighetens høytrykk så kraftig i vårt hjerte at det er umulig for disse lavtrykk av det onde å bli dannet.

«Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og gav seg selv for meg.» Gal. 2, 20. «Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» Gal. 5, 24.

Høylovet være Gud for en sådan frelse. Kjødet med dets lyster og begjæringer kan ved tro være korsfestet, og dermed er porten til denne helvedes brønn for alltid lukket igjen. Aldri behøver det onde derfra å få ledelsen i vårt hjerte og sinn. Vi må våke og be så ikke noe derfra slippes løs igjen. Kjødet er det store faremoment, og de som lever etter det, er farlige for sine omgivelser. Både deres tunge og tanke settes i brand av helvede. De som lever etter kjødet, skal dø, står det i Rom. 8, 13.

Når vi inntar trosstillingen: Død for synden og levende for Gud i Kristus Jesus, Rom. 6, 11, så åpnes porten til guddommens fylde. Da er det uanede muligheter for oss. Tungen settes da i sving etter kjærlighetens lover til gagn og glede for våre medmennesker. Visdom og godhet blir både oss selv og andre mangfoldig tildel, for Gud er den som virker i oss både til å ville og å virke til hans velbehag. Fil. 2, 13.