Leilighet for kjødet

Leilighet for kjødet.

«For I ble kalt til frihet, brødre, bruk bare ikke friheten til en leilighet for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet!» Gal. 5, 13.

Kjødet er alltid ute for å få en leilighet til å tilfredsstilles, og når de som er i kjødet, kan støtte seg til Guds ord, er de ikke lette å holde på plass. Det står jo at Gud ikke nekter den noe godt som elsker ham. Det ordet bruker mange til å gi sitt kjød en leilighet. Paulus’ ord: «Jeg har lov til alt,» er en god støtte for kjødet. Hva som gagner, blir jo etter det lys den enkelte har. Dersom vi synder, da har vi en talsmann hos Faderen, er et kjært tilfluktsord for de som er i kjødet, når de blir formant til ikke å synde, og de finner en god trøst i Paulus når han sier: Jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. — Og mange klynger seg til den trøst de kan få ved Davids fall.

«Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør, hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hva mere er, som også er oppstanden, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.» Rom. 8, 33—34. Dette er et yndet tilfluktsord for de som kjenner seg dømt ved sine kjøds gjerninger. Jesus sa ved en anledning: Se til hvordan I hører! — Slik må også vi si: Se til hvordan I leser, så I ikke bruker det til en leilighet for kjødet. De som er i kjødet — i verden — kan aldri bli åndelige. De må inngjerdes med bud. Kol. 2, 20. Åndelig kan bare den bli som hater sitt eget liv etter kjødet og korsfester kjødet med dets lyster og begjæringer. Bare de hører Kristus til. Gal. 5, 24. Bare de kan forstå Skriften rett. De andre søker leilighet for kjødet, og farer vill.