Fram med nådegavene!

Frem med nådegavene!

«Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde.» 1. Pet. 4, 10.

En hører ofte det blir sagt: «Jeg har ikke fått noen nådegave, og jeg kan ikke tjene med noe.» Når en sier slikt, så er det fordi ens nådegave ikke er kommet frem for lyset ennu. Vi har det i oss, men det må graves frem.

«Derfor minner jeg deg om at du igjen opptender den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse. For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.» 2. Tim. 1, 6—7.

Det er feighets ånd som gjør at min nådegave ikke kommer frem. Jeg har ikke mot til å ta det gjennombrudd som må til for å få den frem. Og om jeg tar mot til meg, og det lykkes, så vedlikeholder jeg det ikke. Det var nok tilfelle med Timoteus, siden Paulus påminner ham om å oppflamme sin nådegave.

«For en gis visdoms tale ved Ånden, en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, en annen tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd,» osv. 1. Kor. 12, 8—11.

Vi har ved Ånden fått disse nådegaver, men de må tas i besittelse. Av og til hører man om en gammel særling som er død i stor fattigdom. Når så hans hus blir undersøkt, så finner man store skatter som er gjemt der, tykke bunker med pengesedler, obligasjoner og bankbøker, og folk rister på hodet av en så dum mann. — I det åndelige går det nok dessverre ofte likedan, men der ser man det bare ikke så tydelig.

Mange går hele livet igjennom tørre og åndsforlatte og er bare til liten velsignelse. De har rikdommene og skattene i seg, men benytter dem ikke. På oppstandelsens morgen vil de — om ikke før — få se hvilke herligheter de er gått glipp av, men da er det for sent. — La oss derfor nu i nådens tid iføre oss krafts, kjærlighets og sindighets ånd, så Guds Ånd alene får makten i hjertet og vi adlyder den i ett og alt. Den skal opplyse oss om våre nådegaver og virke at de kommer frem, så det blir både oss selv og menigheten til oppbyggelse.