Aldri i evighet dø!
«Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve, og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» .
Det å dø kan vi sammenlikne med å bli satt ut av spillet. Så lenge vi er i legemet, kan vi være med i alt det som foregår, men når vi dør — må gå ut av legemet — kan vi ikke være med i noe av det hele. En kan ofte høre at det blir sagt: Det skulle være rart å leve og se hvordan det går.
Men Jesus sier: Den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø! — Han skal aldri settes ut av spillet, men han skal få være med i alt det Gud har fore like til den nye himmel og den nye jord.
Omtrent alle vil tro på Jesus når de skal til å dø, men når de er friske, vil de leve for verden og sitt eget. Derved føres de med av tidsånden i denne verdens løp. Men å leve og tro på Jesus, det er seier. Da er man i Kristus og beseirer verdensånden. Alle de fremstiller sine legemer som et Gud velbehagelig offer i Guds tjeneste som rettferdighets våpen. . . Når de menneskene dør — går ut av legemet — så dør de ikke. De blir ikke satt ut av spillet. De går ut av den synlige kamp, men de er like fullt med i den usynlige kamp. De er like godt underrettet om hva Gud har fore. Når de går bort fra legemet, så er de med Herren. . De er på Sion, der Gud, alles dommer er, og mellommannen og englenes mange tusener, og de er vel ikke satt ut av spillet? Og hvor åndene av de fullendte rettferdige er. . De er jo og med i spillet. Moses og Elias var sammen med Jesus på berget, og de talte sammen om Jesu bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem. . Vi forstår at de var godt underrettet.
«Den som seirer, skal slett ikke skades av den annen død!» . «Men de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var til ende. Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.» .
«Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjøen,» .
Her ser vi at den annen død kan skade menneskene, og den kan ta hele mennesket. Å bli skadet av den annen død er å bli satt ut av spillet en tid. Å bli tatt av den annen død er aldri mere å få noen del i det Gud skal gjøre eller opprette.
«Den som seirer, skal slett ikke skades av den annen død.» «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om noen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.» .
Disse mennesker har i den tiden de har vært i legemet, vært med på Jesu side i kampen mot ondskapens åndehær. De har fått sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt. . Når de går ut av legemet, er de gått ut av den synlige kampen; men de er med Herren like fullt i den usynlige kampen. De fortsetter å være med i spillet etter den visdom de vant seg i den tid de var i legemet. Og de får være med i alt det Gud har fore.
Når opprykkelsen kommer, får de sine legemer igjen, og de er med i bryllupet. Og så treder de på nytt inn i den synlige kampen. De får være med i invasjonen på jorden fra himmelen, da jorden skal befries fra dyret og den falske profet og alle ugudelige. Åp. 19. De får være med å opprette tusenårsriket og får være med i denne velsignede tiden. Siden får de være med i oppgjøret med djevelen, da han skal kastes i ildsjøen, og de får være med i en ny himmel og en ny jord. De skal aldri i evighet se døden! Tror du dette?
Skulle vi ikke med glede og takknemlighet gå på den trange vei som fører til livet? Har du funnet den? — Den nærværende tids lidelser er ikke å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss. .