Aldri i evighet dø!

november 1951

Aldri i evighet dø!

«Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve, og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» Joh. 11, 25—26.

Det å dø kan vi sammenlikne med å bli satt ut av spillet. Så lenge vi er i legemet, kan vi være med i alt det som foregår, men når vi dør — må gå ut av legemet — kan vi ikke være med i noe av det hele. En kan ofte høre at det blir sagt: Det skulle være rart å leve og se hvordan det går.

Men Jesus sier: Den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø! — Han skal aldri settes ut av spillet, men han skal få være med i alt det Gud har fore like til den nye himmel og den nye jord.

Omtrent alle vil tro på Jesus når de skal til å dø, men når de er friske, vil de leve for verden og sitt eget. Derved føres de med av tidsånden i denne verdens løp. Men å leve og tro på Jesus, det er seier. Da er man i Kristus og beseirer verdensånden. Alle de fremstiller sine legemer som et Gud velbehagelig offer i Guds tjeneste som rettferdighets våpen. Rom. 6, 13. 12, 1. Når de menneskene dør — går ut av legemet — så dør de ikke. De blir ikke satt ut av spillet. De går ut av den synlige kamp, men de er like fullt med i den usynlige kamp. De er like godt underrettet om hva Gud har fore. Når de går bort fra legemet, så er de med Herren. 2. Kor. 5, 8. De er på Sion, der Gud, alles dommer er, og mellommannen og englenes mange tusener, og de er vel ikke satt ut av spillet? Og hvor åndene av de fullendte rettferdige er. Hebr. 12, 22—24. De er jo og med i spillet. Moses og Elias var sammen med Jesus på berget, og de talte sammen om Jesu bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem. Luk. 9, 30—31. Vi forstår at de var godt underrettet.

«Den som seirer, skal slett ikke skades av den annen død!» Åp. 2, 11. «Men de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var til ende. Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.» Åp. 20, 5—6.

«Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjøen,» v. 11—15.

Her ser vi at den annen død kan skade menneskene, og den kan ta hele mennesket. Å bli skadet av den annen død er å bli satt ut av spillet en tid. Å bli tatt av den annen død er aldri mere å få noen del i det Gud skal gjøre eller opprette.

«Den som seirer, skal slett ikke skades av den annen død.» «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om noen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.» Joh. 8, 51.

Disse mennesker har i den tiden de har vært i legemet, vært med på Jesu side i kampen mot ondskapens åndehær. De har fått sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt. Hebr. 5, 14. Når de går ut av legemet, er de gått ut av den synlige kampen; men de er med Herren like fullt i den usynlige kampen. De fortsetter å være med i spillet etter den visdom de vant seg i den tid de var i legemet. Og de får være med i alt det Gud har fore.

Når opprykkelsen kommer, får de sine legemer igjen, og de er med i bryllupet. Og så treder de på nytt inn i den synlige kampen. De får være med i invasjonen på jorden fra himmelen, da jorden skal befries fra dyret og den falske profet og alle ugudelige. Åp. 19. De får være med å opprette tusenårsriket og får være med i denne velsignede tiden. Siden får de være med i oppgjøret med djevelen, da han skal kastes i ildsjøen, og de får være med i en ny himmel og en ny jord. De skal aldri i evighet se døden! Tror du dette?

Skulle vi ikke med glede og takknemlighet gå på den trange vei som fører til livet? Har du funnet den? — Den nærværende tids lidelser er ikke å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss. Rom. 8, 18.