Troskap

Troskap.

«For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud; hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves.» Rut. 1, 16—17.

Også Orpa, Ruts svigerinne, hadde vist stor godhet og troskap mot Noomi, men troskapen var ikke hundre prosent slik at den sprengte alle andre bånd. Det ble et eller flere bånd tilbake, og derved dros hun tilbake til Moabs land og kom ikke inn i Israels land.

Ruts troskap var hundre prosent. Ingen bånd, selv om de var sterke, hindret henne i hennes forsett. Hun kom til Israel, og hennes troskap brakte frukter som hun aldri hadde drømt om, idet hun ble stammor for Davids ætt, skjønt hun var en moabittinne.

Skriften har mange eksempler på troskap og manglende troskap og beretninger om følgene derav. De mest skjebnesvangre følger uteble aldri.

Det er nu vår tur til å leve. Det står til oss hvorvidt vi vil være tro. Må Gud hjelpe oss under dette store ansvar!