En dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen

En dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen.

Guds lys som oppgår for de oppriktige, vil veilede oss mere og mere til sannheten. Den kjødelige visdom om alt det store i verden vil bli kullkastet. Selv om en ikke til å begynne med ser det slik, så vil den tid komme da en priser seg selv usigelig salig fordi en gjennom alle ting er blitt dratt nærmere Gud, hos hvem alene et menneske kan tilfredsstilles.

I ungdommen synes en kanskje at noen av ens skolekamerater, kjødelig sett, har fått en bedre løpebane, men så får en kanskje en dag anledning til å besøke vedkommende, og en merker bare verdslighet, uro og mangel på velsignelse. Da priser en seg selv salig at man er kommet i samfunn med Gud og de hellige, selv om en skulle bo i en fattig hytte. Noen av ens kamerater blir kanskje dyktige idrettsmenn, men så ser man dem en dag beruset og overveldet av synd. Da skjønner man hvor heldig man har vært at en ikke er en av dem, ja, at en heller ville være syk all sin tid.

«Men den ringe bror rose seg av sin høyhet.» Jak. 1, 9. En slik ringe bror er det meget fordelaktig å være. Hvor har han sin høyhet? Jo, den har han hos Gud, velbevart. Der har han også sitt samfunn sammen med andre slike Guds barn. De er alle glade, og det har de god grunn til.