Ånden er villig

Ånden er villig, —

men kjødet er skrøpelig. — Når vi da ikke makter å tro dette Guds ord, men stadig går frem i kjødets kraft, vil vi snuble mot Ordet, fordi Ordet står fast.

All kjødets kraft er som sæpebobler, som holder seg en liten tid for så å sprekke. Mange lever et slikt liv. Det går opp og ned, opp og ned, og de kan vanskelig forene seg med Ordet. Men salig er de som er kommet til hvile i Ordet hos Gud; for de skal hvile fra sine gjerninger likesom Gud fra sine.

Når vi stadig får se våre skrøpeligheter, er det også en Guds tale til oss om stadig å oppgi vårt eget; for jeg skal avta, og han skal vokse. All nervøsitet, frykt og bekymring viser at vi setter vår lit til kjød, og Ordet er ikke blitt en lykte for vår fot og et lys for vår sti. Vi kan allikevel ikke med all vår bekymring legge en alen til vår livslengde. Når vi da ikke formår det minste, hvorfor da være bekymret for det andre.

Forener vi oss med Ordet, er det slutt med å bli motløs når vi ser våre skrøpeligheter, og når Satan kommer og forteller oss at det nytter nok ikke, så er vi vel tilmote og kan svare: Du har aldeles rett; for kjødet er skrøpelig; men ånden er villig, og der står atter skrevet: Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk. Fil. 4, 13.

La oss ha kjærlighet til Ordet, så skal han som er Ordet, trøste og styrke oss så vi kan være vel tilmote i vår skrøpelighet, og på den måte finne frem til kraften i Gud.