Jag efter kjærligheten.
Hvorfor skal vi jage etter kjærligheten? Fordi det behøves. Den er en makt, en kraft, et vesen som tilhører selve livet. Bare de som har fått den, kan leve Kristuslivet. Har vi kjærligheten, så sier vi ikke at det burde være så og så. Kjærligheten er så og så. 1. Kor. 13, 4—7. Er det ikke så med oss, da har vi den ikke. Vi må da jage etter den til vi får den, og da blir det så og så.
Kjødet kan ikke undertrykke kjærligheten, men kjærligheten kan undertrykke kjødet. Kjærligheten holder Guds bud! Gjør vi ikke det, så finnes ikke kjærligheten i oss. Da må vi jage etter den til vi får den. Kjærligheten er en veldig sterk og god makt. Det finnes styrke som ikke er god. Har jeg kjærligheten, da fyller den mitt hjerte og sinn, jeg holder Guds bud, og mitt vesen er godt, inderlig godt.
Hva som savnes først og sist og mest, er kjærligheten. Fattes den, sier Paulus, da er vi intet. — Når Jesus kommer igjen, skal han hente de som er brennende i kjærligheten. De lunkne skal utspys. De må da være i ham for å kunne bli utspydd. Dette er alvorlig.
Noe av det herligste i Bibelen står i Høysangen 8, 6—7. Det bør vi lese meget nøye. «Sterk som døden.» Er døden sterk? De største vann formår ikke å utslukke kjærligheten. Tenk på de største vann du vet om. De kan tømmes ut over kjærligheten, og det gjør ingen ting. Denne makt kan vi få i hjertet. Hva er vann i åndelig betydning? Jo, det er motstand, ondskap, løgn, avind, forurettelser m. m. Ta det største og verste du vet. Det kan ikke utslukke kjærligheten. Det mest ufordragelige hos min neste er store vann; men det kan ikke utslukke kjærligheten. Er det ikke noe å jage etter? Sett tilside alt annet, i det minste til du har funnet det beste: Kjærligheten!!!
Om noen spør deg om vi skal jage etter det og det, så si: «Nei, først etter kjærligheten.» Paulus sier: «Kjærligheten tvinger meg.» Den hadde altså makten. Menneskene har det så at snart er de trege og snart raske, så er de ved godt mot, og så har de et nedslått mot. Om man blir fornærmet, så er kjærligheten ikke i hjertet. Det er da bare innbilt kjærlighet, bare surrogat som utslukkes ved bare en liten skvett vann. Og så står det: «Store vann kan ikke utslukke kjærligheten.» Hva var det da som brant? Surrogatet. Et meget dårlig surrogat. Men det er noe annet å få. Jag etter kjærligheten til den sitter på hjertets trone!
Har noen denne kjærlighet? Ja, han som gav disse formaninger, hadde den, og hans etterfølgere siden. Og jeg, min arme stakkar, har fått den, og ingen har kunnet utslukke den, enda de har forsøkt seg på det. Tror du noen vil gi den fra seg når de først har fått den i sitt hjerte?
Mange fortsetter dessverre å være onde til tross for at de har vært omvendt i 10—20 år. De har ikke fått tak i kjærligheten. Kast bort surrogatet og få tak i det ekte, det som mange vann ikke kan utslukke. Vi må jage etter den, ikke bli sittende — be til vi får den. Det må bli alvor. Be! Ja, en kan nesten si til Gud at bare du vil gi meg kjærligheten, så skal jeg ikke be om mer.
Når heten blir voldsom stor, så fortæres også vannet. Halleluja! Altså hva ondt de andre gjør meg, gjør bare at jeg blir varmere.