Hedre din far og mor

Hedre din far og mor.

Hedre din far og din mor, forat det må gå deg vel, og du må lenge leve i landet. Dette er det første bud fra Gud med løfte. Efes. 6, 2—3.

Kjære ungdom, du som er født midt inn i Guds levende menighet, og som har dine foreldre i live, hvordan tar du det overfor dette velsignede bud? Ikke vær så rastløs og urolig. Bed Gud gjøre deg stille! Se nøyere på far og mor. Ser du mors hår blir grått og furene i hennes ansikt blir større hver dag, og det er med møye hun kan oppfylle de krav som stilles til henne, så gjør det ikke tyngre med din måte å være på.

Kanskje din fars øyne blir svake og hans rygg bøyet av hårdt arbeide for deg.

Vær alltid omgjengelig, sann og vennlig mot dem og strø så meget godt på deres vei som mulig.

O kjære ungdom, hvis du ville legge deg dette bud på hjerte og gjøre etter det, ville du spare deg for meget sorg siden i livet.

En dag skal de forlate denne jord. Da kan intet gjøres om igjen av det en har forbrutt seg. Det er jo så at Gud tilgir oss vår synd når vi ber ham om det, men lykkelig er du som benytter anledningene om dagen til å hjelpe og støtte. Da ser Gud med velbehag på deg, og du gleder dine foreldre.

Da kan du synge av hele ditt hjerte: «For Guds åsyn her vi står, ungdom håpefull. Ut fra helligdom vi kom som ofirgull. — Vi vil gå i fedres spor, innta løftets land, Josva — Kalebs ånde setter oss i stand.»