Jesu vidnesbyrd.
Johannes har vidnet om Guds ord og Jesu Kristi vidnesbyrd, alt det han så. «Salig er den som leser, og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som er skrevet der; for tiden er nær.» Åp. 1, 2—3.
Hver gang noen hører (eller leser) ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; men den som hører det og forstår det, han bærer frukt; en hundre, en seksti, en tretti fold. Matt. 13, 19—23.
Dersom en ikke får (forstår) ånden i det profetiske ord en hører eller leser, blir det skjøkedom, elendighet og frafall. Vi må få Jesu vidnesbyrd, og det er profetordets ånd. Åp. 19, 10.
F. eks. det blir forkynt: Om ditt øye frister deg, så riv det ut, eller din hånd eller fot frister deg, så hugg den av; for det er bedre å gå enøyet eller halt inn til livet enn å ha alle lemmene og bli kastet i helvede, Matt. 5, 29, så vil dette profetiske ord bli menneskeord dersom man ikke får ånden i det. Derfor heter det: Hør hva Ånden sier. Hva sier så profetordets ånd? Jo, at ordene i det menneskelige språk ikke strekker til, men blir for svake til å si oss nødvendigheten av å seire i fristelsene. Men Ånden, den makter det, lovet være Gud. Og det var Ånden som hos Jesus frembrakte bønner, nødrop, og skrik til ham som kunne frelse fra døden. Hebr. 5, 7. Derfor vil den som får Jesu vidnesbyrd, også få nød i sitt hjerte for seg selv og sine medmennesker.
Mange sier: Kom til Jesus! Men en hører at det er for svakt, det er menneskeord, og det formår heller ikke å få noen til Jesus. Noe annet blir det når Ånden og bruden sier: Kom! Da gripes hjertene, for i dette ligger nød og Kristi kjærlighet, profetordets ånd, og det drar samme vei, til Jesu Kristi vidnesbyrd. Og den som hører det, si: Kom! Åp. 22, 17. D.v.s. den som forstår det, må ikke holde seg tilbake, må ikke være beskjeden, men gjøre som enken som ikke ga den urettferdige dommer fred, og hun fikk rett over sin motstander. På annen måte gis det heller ikke fremgang for oss.
Måtte enhver av oss få Jesu vidnesbyrd, profetordets ånd, så vi kunne bli en kilde som veller frem, så den som tørster, kunne komme, og den som vil, kunne ta livsens vann uforskylt, likesom vi selv har fått det uforskylt, så langt vi har trengt oss frem.
Må Gud gi nåde til en større fylde, for tiden er nær.