Hold deg borte fra fristelser!
Jakob sier: «Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i alle hånde fristelser.» Jesus sier: «Hvorfor sover I? Stå opp og bed at I ikke må komme i fristelse!» Luk. 22, 46.
Det kan se ut som dette motsier hverandre, at Jakob mener det er om å gjøre å komme i fristelse, og Jesus mener det er best å komme seg unna.
Hvorfor sover I, sier Jesus. Ved å sove kan en komme i mange fristelser som en ikke var kommet i om en hadde våket, og Johannes sier: «Men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke. Vi vet at vi er av Gud, og hele verden ligger i det onde.» 1. Joh. 5, 18—19.
Når hele verden ligger i det onde, så forstår vi hvor galt det kan gå om en sover. Nei, vi må våke og bede så den onde ikke rører oss.
«Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller.» 1. Kor. 10, 12. Slike som tykkes seg å stå, kan komme til å utsette seg for mange fristelser. Det er ikke å vandre i frykt, men å være overmodig. Den som er ringe i sine egne øyne og lever i frykt, for ham passer det å be slik som Jesus har lært: «Led oss ikke inn i fristelse.»
Men hvem kan leve i verden uten å komme i fristelser? Derfor passer Jakobs ord så godt: Akt det for bare glede når I kommer i alle hånde fristelser. For slike som våker og beder og lever i frykt, blir det bare seier, hva de enn kommer opp i. «Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne.» Gud er trofast! Han følger nøye med. Han er nidkjær for vår frelse, og han måler nøyaktig det som kommer over oss, for at vi skal frelses og få et prøvet sinn og en fullkommen gjerning. Derfor skal vi akte det for bare glede alt det som kommer, det er betroelse og frelse; men om jeg selv utsetter meg for noe, så er det selvtillid og ikke tillid til Gud.
Ved å gjøre Guds vilje, kan vi utsettes for mange ting, hat og forakt fra verden; men det blir alt etter Guds mål og vekt, så å unndra seg Guds vilje for å slippe fristelser, er vantro og fall; men i alle forhold må vi ha denne formaning levende for oss i all ydmykhet: «Men se til deg selv at ikke du og blir fristet.» Gal. 6, 1.