Guds barn, Rom. 8, 16-23

Rom. 8, 16—23.

Å være Guds barn er noe ubegripelig stort — en nåde som vi vanskelig kan fatte. Og hvor må vi ikke legge all vinn på å gjøre dette kall og denne utvelgelse fast. Men er vi barn, da er vi også arvinger, står det, Guds arvinger og Kristi medarvinger.

I denne arv er veldige oppgaver innbefattet — oppgaver som vi blir dannet til gjennom lidelser. Derfor gjelder det at vi ikke trekker oss tilbake når vi kommer til lidelsen, men er stille og lar det svi ut — inntil det er fortært som ikke kan brukes i de gjerninger Gud har til oss. Er vi tro her, får vi en herlighet som er skjult for menneskene nu, men som en dag skal åpenbares på oss. Og etter dette lenges og stunder skapningen — i håp om at den også skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighets frihet. Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet — ikke godvillig, men etter hans vilje som la den derunder. Alt som ikke er godvillig, blir trelldom — hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu — derfor lenges den, og stunder etter å bli frigjort. Når Guds barn og deres herlighet åpenbares, da kommer alle disse velsignelser over hele skapningen — da blir også den forløst!

Ser vi vår oppgave? Og fatter vi de veldige planer Gud har med det folk han har uttatt til sin arv — eller rekkevidden av det verk han holder på å gjøre i de sjeler som gir seg helt til ham? Måtte vi være tro! Såfremt vi lider med ham, er vi arvinger, og skal herliggjøres med ham. Og har vi del i lidelsene, så skal vi og ha del i trøsten — den trøst som Kristus gir oss i vårt innerste vesen når vi har vært tro — og som han gir oss forat vi igjen skal kunne trøste andre. 2. Kor. 1, 3—7. Vi skal få lov til å være med å trøste hele skapningen og stille dens lengsel og sukk!

Gled deg du som elsker menneskene og hele Guds skapning, og som kjenner en trang i ditt hjerte etter å gjøre det godt for alle sammen — du skal mettes i tusen år, og siden i all evighet. I et lite monn får vi del i det allerede her, og vi kjenner at det er usigelig godt — men der skal vi få kjenne det fullt ut. Forløsningens dag blir en vidunderlig dag! La oss være lydig mot Åndens røst og ikke unndra oss lidelsen, så vi kan fullendes og dannes til de oppgaver Gud har til oss.