Sæden er Guds ord

Sæden er Guds ord.

Hver den som er av sannheten, hører min røst, sa Jesus til Pilatus, Joh. 18, 37. Bedre kunne ikke Jesus gjøre det, og bedre kan heller ikke vi gjøre det. Er ikke folk av sannheten, kan de ikke omgjøres så de blir av sannheten. Det er mange som har stått sannheten imot; men det har omsider vist seg at de har vært av sannheten allikevel.

Når vi treffer på mennesker som er greie, og tilsynelatende villige til å høre, og sier ja ha til alt vi sier, har vi lett for å tenke: Denne er sikkert av sannheten. Av Jesu lignelse om de fire slags sædejord, Luk. 8, 5—15, får vi det fulle lys over dette forhold. Det er sæden, Guds ord, som åpenbarer hjertets sanne grunn. Det er det vakre og gode hjertet det kommer an på. Men hvem kan skue inn i det? Nei, det viser seg i det lange, lange, lange løp. Et slikt hjerte bærer frukt i tålmodighet, og gir opp til seksti og hundre fold.

Manges hjerter er som en tiltrampet landevei. De hørte også ordet, men holdt det ikke fast, og så kom djevelen og tok det. Vei-hjertet ble åpenbart. Sæden, Guds ord, åpenbarte det. Stengrunn-hjertet likeså. De tok til og med imot ordet med glede. Men det var ingen vakker og god muld derinne som sæden kunne trives i og synke ned i. I prøvelsens stund føk den vekk. Så er det tornehjertet. Det er fullt av bekymringer og rikdom og livets lyst. Men også det hjertet hører ordet og sæden! Guds ord, åpenbarer dets innhold.

Forkynner vi sannheten, vinner vi dem som er av sannheten, og blir kvitt de andre.