Hva er vantro?

Vantro er tillid til seg selv, og motløshet er frukten av selvtillid.

«Og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var nesten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv; på Guds løfter tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i sin tro, idet han ga Gud æren.» Rom. 4, 19—20.

Vantro og motløshet kommer når det ikke lykkes for en som en hadde tenkt det. En får se sin uduelighet og sin avmakt. Så viser det seg at den tro en hadde til Gud, var adskillig blandet med selvtillid. Når da Gud for å rense ut all den selvtillid, bryter meg ned og lar det mislykkes for meg, må jeg lære av Abraham. Han ble ikke svak i troen når hans egen elendighet ble større og større, men han ble sterk i troen fordi han ga Gud æren.

Det er ikke ydmykhet å være motløs. Det er ikke å ha ringe tanker om seg selv å grave ned den talent en har fått. En har ikke tro til Gud når en får hengende hender og maktløse knær ved tukten. Hebr. 12, 5—13. Derfor skal alle redde og vantro, sammen med de verste syndere, havne i sjøen som brenner med ild og svovel. Åp. 20, 8.

Nei, det er Abrahams tro Gud vil gi oss når han bryter oss ned. Vær ydmyk og gi Gud æren, så skal aldri vantro og motløshet få makten over deg. Du skal bli sterk i troen og oppleve løftene.