Stevnereferat: Påske 1950 - Oslo

Påskestevnet.

Det går en hellighetsvekkelse i vårt land, og ingen kan hindre den! For hjertene flammer i nidkjærhets brann, tendt an i fra himmelen. Og selv om helvedes porter de reiser seg enn til strid mot Guds sannhets hær, de skal ikke makte å nedbryte den; for Gud selv vår fører er.

Ja, høylovet være Gud for den kraftige, velsignede og dyptgående helliggjørelsesvekkelse som går frem iblant oss. Det er Gud selv som har tendt hjertene i brann, en kjærlighetens brann som mange vann ikke kan utslukke, langt mindre noen bøker fra halvreligiøse ledere, som retter sitt søkelys tvers igjennom en sky av tobaksrøyk imot personer og en lære som de selv sier at de ikke har det minste personlige kjennskap til. Hadde slike hatt litt av Gamaliels visdom, så var de blitt spart for meget; for ingen står Gud og hans verk imot ustraffet.

Hvor velsignet er det ikke med vekkelse, når Guds klare lys får trenge inn i hjertene, og det blir nødrop om frelse fra all slags synd og urenhet. — Når Gud åpenbarte seg på særlig kraftig vis i den første menighet, så kom det stor frykt over dem alle, og slik ble det også på påskestevnet i Oslo, hvor vi var samlet ca. 800 venner. Herren er nidkjær for sin menighet. Den skal renses og ferdigdannes til hans snare komme. Tiden er inne da alt skal og kan settes i rette skikk. Hebr. 9, 10.

Br. Aslaksen begynte stevnet med å tale kraftig og alvorlig om Guds godhet og Guds strenghet og om hvorledes Korah og hans menn gikk under p.g.a. gjenstridighet. Rom. 11, 20—22 og 4. Mos. 16. Stor frykt kom over forsamlingen.

På et av møtene ble det oppfordret til korte vidnesbyrd av dem som ikke hadde vidnet tidligere på stevnet, og på dette ene møte ble det ca. 200 vidnesbyrd, så ingen fikk inntrykk av å være kommet til noen dødningeforsamling. For de som kommer til stevnet for første gang, gjør det et mektig inntrykk å se og høre all den ungdom som deltar med iver og glød.

Til stevnet var det trykt et litet sanghefte med spesielle sanger om Jesu gjenkomst, og det ble også talt kraftig og vekkende om disse ting.

Ja, nu må vi være våkne og beredt og ha forventningens ånd i våre hjerter. Det er overmåte stort å kjenne at en er under Guds bearbeidelse i denne tid, for da er det håp. Han som har begynt den gode gjerning, er mektig til å fullføre den.

Gud gjør i sannhet store ting iblant oss. Det er vekkelse både innover og utover. Vi får brev fra flere kanter om at syndere frelses fra svarte verden, og barna til vennene blir frelst og vokser til. I Danmark gror det opp en hel liten hær av barn og ungdom, som priser Gud for dette velsignede liv i lys, renhet og godhet. Fra Danmark kom det en hel buss med venner til stevnet.

Fra mange kanter hører vi om store og gode ettervirkninger fra stevnet. Ja, må fryktens ånd alltid bevare oss på den rette plass i all ydmykhet og kjærlighet i samfunnet med hverandre. «La broderkjærligheten bli ved!»