Brev til Aksel Moe m/hustru (Skrøpelig - sterk)

Brev fra Thorleif Hansen

til Aksel Moe og hustru.

Kan vel han som ga oss Sønnen, nekte oss noe av det vi trenger? Nei visselig ikke, og han har lovet å stille vår trang (ikke våre mangler) etter sin rikdom. Trang og tro er veien til å oppnå all Guds fylde. Hvor gagnlig og nødvendig er det ikke stadig å bli minnet om, og enn mere lære, at uten ham kan vi intet gjøre; for det er veien til mere enn seier i alle ting. Når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk, og Guds kraft fullkommes (får sin høyeste åpenbarelse) i meg når jeg er svak. Å være skrøpelig er ikke det samme som intet å formå. For han som sier han er skrøpelig, sier også: «Jeg formår alt», men det var ved han som gjorde ham sterk.

Det tar tid for et menneske å lære sin elendighet å kjenne og ennu lenger før det blir vel til mote i denne sin skrøpelighet. Selv David lot seg dåre: «Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig. Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell, du skjulte ditt åsyn, da ble jeg forferdet.»

Der hvor menneskets egne krefter er virksomme, vil man alltid komme tilkort. Guds krefter derimot strekker alltid til, ja, det er mere enn nok, det blir mere enn seier. Mange undrer seg på hvorfor de ikke formår å gå så seierrike gjennom vanskelighetene som de vet de skulle. Jeg tror som oftest at avmakten er for liten, og derfor er det for lite av allmakten. Gud lærer sine alt, ja, som David sier: I trofasthet har du ydmyket meg.

Skiaker skrev en gang at de som blir meget hjulpne, blir mer og mer hjelpeløse og avhengig av dem som hjelper. Slik er det med oss og Kristus også, så alt hva andre greier godt alene uten å trenge Guds hjelp, der må disse, fra seg selv så frigjorte, ha all hjelp fra Gud. Men så blir deres arbeide så meget bedre. For vel kan det komme noen god gave og hjelp fra mennesker, men ingen fullkommen. Den kommer fra lysenes Fader, og hos ham er det ikke forandring, så den kommer alltid i rett tid.

Hilsen i Jesu navn fra eders broder