Offer og gave

Offer og gave.

«Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme laget du for meg; brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje.» Hebr. 10, 5—7.

Hvorfor ville ikke Gud ha offer og gave? Hvorfor hadde han ikke lyst til brennoffer og syndoffer? — Det hadde ikke formådd å gjøre ende på synden. Jesus knuste slangens hode. Han gjorde det aldeles av med synden. Han fordømte synden i kjødet. Han nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet. Han drepte fiendskapet. Han avskaffet dødens brodd og dødens seier. Han oppslukte døden til seier. Det var dette Gud ville ha gjort, og det var dette Jesus gjorde.

Alt hva en mann har, gir han for sitt liv, se Job. 2, 4. Jesus hadde ingenting å gi; for han hadde ikke det han kunne helle sitt hode til. Men et legeme hadde han, og det ga han for verdens liv. Et legeme hadde Gud laget for ham, og med dette legeme gjorde han det Gud ville ha gjort. I dette legeme bar han våre synder opp på treet, forat vi skulle avdø fra våre synder o.s.v. 1. Pet. 2, 24. Dette er den nye og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Hebr. 10, 20. Denne vei har han innvidd oss, forat også vårt kjød skal få sitt endeligt. For kjødet, sjelen, vår vilje, gagner intet. Derfor har vi også fått et legeme for å gjøre Guds vilje med det. Som forløperen, så etterløperne. Måtte Jesus dø hvetekorndøden, må også vi. Se Joh. 12, 24 og 1. Kor. 15, 36.

Offer og gave duger ikke her. Du kan gi bort dine penger, du kan besøke de syke, du kan gå på møter, du kan be, du kan vidne, ja du kan slite deg til døde og enda berge ditt selvliv, din vilje, ditt eget «jeg». Du er fremdeles en dåre om du tror det er dette Gud vil. Der hvetekornet ikke dør, blir det bare det ene korn, selv om det har gjort aldri så mange gode gjerninger. Det er når det dør, at det bærer tretti, seksti og hundre fold. Derfor, når du dør slik som hvetekornet, bærer du også megen frukt i form av gjerninger. Men dette er det nye livs gjerninger. Disse er ikke etter din gamle vilje, men frukten av din gamle viljes død. Det er i dødsprosessen forvandlingen skjer. Det er på basis av det gamles død at det nye spirer frem.

Slik er det i all natur, og slik er det også i det åndelige. Vil du berge ditt liv, så skal du miste det; men vil du miste det frivillig, skal du berge det. Døden skal ha sitt. Men den kan ikke forlange ditt liv to ganger. Har du gitt det frivillig, da har du beseiret døden. Alle som på denne måten, lik Jesus, har gitt sitt liv frivillig, kan med rette si: Død, hvor er din brodd? Dog hvor er din seier? — Nei, døden er oppslukt til seier. 1. Kor. 15, 55.

Det var dette Jesus gjorde med det legemet han fikk. Det er dette vi skal gjøre med de legemer vi har fått. Det var dette Gud ville. Ja, dette er veien, vandre på den.