Brev fra Thorleif Hansen

Fred fra Gud.

Gud være takk for sin godhet, for sin herlige gave, sin enbårne sønn og for enhver gave i ham, og da især for de hellige som han har tatt ut fra verden og gitt hverandre til evig eie. Filemon 15. Gud velsigner enhver av oss og gir oss som en velsignelsesgave til menigheten og til alle våre omgivelser. Etter først å ha satt Jesus over alt og alle ting, så ga Gud ham til menigheten, full av frelse, rik på all herlighet. Ef. 1, 22.

Det står om prestene at de tas iblant mennesker og innsettes for mennesker til tjeneste for Gud. Hebr. 5, 1. Og til å være slike har Gud kalt oss. Må vi forstå dette kall som forplikter oss til å leve for de andre til tjeneste for Gud. Gud sier om presteinnvielsen: Og du skal salve dem og fylle deres hender og hellige dem, så de kan tjene meg som prester. 2. Mos. 28, 41.

Ja, fylte hender må det til, og fylte hender vil Gud gjerne gi, når han bare finner slike som vil ta imot og forvalte det rett. De skulle fylles med brød av brødkurven for Herrens åsyn. 2. Mos. 29, 23. Det blir da sannhets usyrede brød. Alt er jo fra ham og til ham. Han var det som velsignet de fem brød og la det i disiplenes hender, og de delte det ut, og det ble nok til fem tusen. Mange går for vantros skyld med tomme hender, enskjønt Gud mer enn gjerne vil fylle dem. Men gavene skulle ikke bli liggende på prestenes hender, de skulle ofres igjen, 29, 25, og det i forbindelse med brennofferet. Å beholde Guds goder for oss selv er et stort onde, det blir da bare den ene velsignelse, bringer vi det videre, så blir det mange. Når Gud velsigner oss, så skal det alltid komme andre til gode. Da Samson i sin nød, den gang han holdt på å vansmekte av tørst, ropte til Gud, da åpnet Gud en kilde i klippen, og han drakk livsånden i seg igjen. Men ikke bare han fikk nyte godt av det, for det heter at den er i Leki den dag i dag. Dom. 15, 19. Så mange fikk drikke seg utørst av den velsignelse Gud ga Samson, ja, stor er Guds visdom. Slik må vi la det Gud gir oss, komme videre, dog må det ofres i forbindelse med brennofferet, om det skal være til en velbehagelig duft for Gud. Det vil si, vi må ofre vårt selvliv samtidig, ikke bære det frem etter vår lyst for å æres eller tilfredsstilles på noen måte, bare etter Guds vilje. Noen vil kanskje ha velsignelse av Gud og bruke det til andre, men de vil gjøre det på selvlivets måte, men det tekkes ikke Gud. Han vil ha brennofferet fra menneskets side samtidig. Derfor må korset alltid finnes som merketegn på vår tjeneste. Det er ingen grense satt for hvor ofte våre hender skal fylles. Det står de skulle fylles i syv dager, v. 35, men det er et fullkomment tall og setter altså ingen grenser, nei, det blir så ofte de er tømt.

Jeg lever vel i troen. Det går fremad under kamp og strid med håp.

Hils enhver hellig i Kristus der borte.

Kjærlig hilsen til dere begge fra eders bror i Kristus.

Br Thorleif Hansen, far til br. Enok Hansen, døde i 1919, ca. 27 år gml. Han har en hel del velsignede sanger i «Herrens Veier», og har skrevet endel i de gamle årg. av «Skjulte Skatter».