I Guds nærvær

I Guds nærvær.

«Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» Joh. 17, 3.

Det er velsignet å kjenne Gud og føle hans nærvær. Vi skal ikke leve på følelser; men om vi vandrer frem på livets smale vei, får vi sikkert erfare følelser i vårt liv. Bønnekammeret er en velsignet plass å holde til i. Der åpenbarer Gud sin herlighet for vårt indre menneske, så begeret flyter over. «Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud». 1. Kor. 2, 9—10.

Tenk om menneskene visste om all den herlighet som Gud åpenbarer for sine venner, da ville de snart forlate denne verdens dårskap og gi sitt hjerte udelt til Kristus. Prøvelsene kan vel synes å være store; men Gud står bak og gir rik hjelp til hver den som vil holde ved. Det står at gleden i Herren er vår styrke. Når våre hjerter er fylt av Guds glede, da er vi sterke.

«Den som ofrer takksigelse, ærer meg, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.» «Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd.» Ordet, Kristi lære, er vår rette veiledning. Når vi vandrer den vei, får vi nok trengsler; men i vinsalen har han ført meg inn, og kjærligheten er hans banner over meg: Høys. 2, 4. Bønnekammeret er min vinsal. Der drikker jeg av Guds fylde i dype drag. Jeg ønsker at mange må få drikke der. Det oppfrisker vår ånd til hver dag.