Be uavlatelig

Bed uavlatelig.

«Vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.» Ap. gj. 6, 4. Apostlene satte bønnens og ordets tjeneste høyest. Bønnen står først, altså måtte den være viktigst. Det kan også stemme med Paulus’ formaning til Timoteus. 1. Tim. 2, 1—4: Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, osv.

I Ef. 6, 18 står: Idet I til enhver tid beder i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige. — Dette er en vidunderlig og kraftig formaning. Sammenlign den med det Paulus sier om seg selv i 2. Kor. 11, 28: Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene. Omsorgen og overløpet kunne ikke skje ved annet enn bønn. — Han kunne ikke hver dag skrive et brev til hver menighet. — Likeså i Kol. 4, 2: Vær vedholdende i bønnen, så I våker i den med takksigelse. — Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen. Rom. 12, 12. Uavlatelig lyder formaning til utholdenhet og vedholdenhet. — I har ikke, fordi I ikke beder. Jak. 4, 2.

I Åp. 5, 8 står noe som er velsignet å legge merke til: Og da det tok boken, falt de fire livsvesener og de fireogtyve eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner. — I Åp 8, 3—5 står at de helliges bønner virket ild som ble kastet på jorden, og det kom tordener og røster og lyn, og jordskjelv. — Altså virket de helliges bønner en kraftig virksomhet. — Jesus selv er ved Guds høyre hånd og går i forbønn for oss. Rom. 8, 34. — Likeså står det i Hebr. 7, 25 at han alltid lever til å gå i forbønn for oss. — Alle de hellige vi leser om i skriftene, hadde den forståelse at bønn var det viktigste av alt. David sier han var bare bønn. Salme 109, 4. I alle hans salmer er det mest bønn.

Gjør bønn til ditt daglige arbeid, og du blir varm og lykkelig. Du får lodd og del i alle du ber for. Satan får heller ingen råd med deg når han kommer. Han må gå igjen med uforrettet sak, for du er opptatt med bønn. Du vil også oppdage mange stygge ting hos deg selv, som du ellers aldri kunne oppdage. Når du kommer på stevner eller møter, eller treffer noen av vennene, eller hvem som helst du har bedt for, vil du kjenne en hemmelig, rik glede. Du vil heller ikke få noen vanskelighet med å seire. Du vil mer enn seire. I bønnen blir du sterk og fri. Bønn renser ditt hjerte, og du skal se Gud. Les beretningen i Luk. 18, 1—8, og du vil forstå at den ublue pågåenhet er høyt elsket av Gud. Ved iherdighet i øvelsen kan du lære deg til alltid å bede i ånden, til alle tider og hvor du ferdes.

Leser du i Skriften, vil du finne uhyre meget om bønn. La bønn bli det meste av din daglige gudstjeneste, som du fremstiller ditt legeme til. Rom. 12, 1.