Kalt til å lide urett.

Ja, det er vårt kall!!! «For dertil ble I og kalt,» står det. Hvorfor kom Jesus til verden? Han kom i den bestemte hensikt å lide urett. Se 1. Pet. 3, 18. Vi er kalt til å følge etter i hans fotspor. Slik er altså fotsporene: selv å gjøre hva rett og godt er i alle deler og så lide all mulig urett, finne seg i dette, med tålmodighet, utholdenhet, fordragsomhet, forståelsesfullhet, takknemlighet og glede.

Akkurat som dette var Jesu oppgave, så er det i like måte vår oppgave. Det er da derfor vi lever. Derfor spiser vi, arbeider og hviler. Vi vil gjerne leve forat dette kan lykkes. Det er vårt håp.

Vi lever for å dø mest mulig fra vårt eget, for å miste vårt liv. Altså: Jo mere vi mister, jo mere man tar ifra oss, jo mere urett vi lider — desto lykkeligere blir vi, desto bedre går det, desto nærmere målet: å bli ham lik i hans død, å ha vandret fullt ut i hans fotspor, å være ham en verdig brud. —

Rom. 8, 36 og 37 er meget betegnende: «For din skyld drepes vi hele dagen: Vi er regnet som slaktefår; men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.»

Dette er altså det guddommelige og rette syn på livet! Nu gjelder det om at hver enkelt av oss får dette syn på saken grunnfestet i vårt hjerte og sinn. Da vil alt sammen gå meget bedre, Gud til ære og pris!

Tenk — at det er derfor jeg lever! Det er på alle måter godt håp om at det skal lykkes, for verden er full av slike personer som gjerne gir en håndsrekning med å drepe din egenvilje og din rett, og med å fortære alt hva ditt er.

Men i alt dette vinner vi mere enn seier! Ja, vanskeligheten med å seire blir adskillig mindre når jeg ser det slik at det er dette som blir til lykke og evig fordel for meg.