Hvem siterer du?

Hvem siterer du?

Man siterer gjerne pålitelige kilder, de man har tillit til, de man ser opp til. Derfor er det mildest talt ironisk når Guds barn siterer Satan, slik som det så ofte blir gjort, idet man sier som så: og så sier Satan det, og så sier han det.

Gjenta aldri hva han sier, for det er jo bare uvederheftigheter, og det er i alle tilfeller ugyldig.

Likedan med det som ugudelige mennesker sier. Gjenta det ikke, for det er upålitelig og ugyldig, og har derfor ingen som helst interesse. Det er bortkastet tid og bortkastede krefter, og idel dårskap å gjenta noe slikt (bortsett fra i belysende og undervisende øyemed). Det har ingen som helst slags betydning for oss hva alle disse sier og mener (unntagen det som gjelder vårt jordiske arbeid der vi er satt).

Men siter desto mere og flittigere Guds ord: Det står skrevet, og det står atter og atter skrevet. Siter Kristi ord, apostlenes og profetenes ord i lange baner. Dem man har grunn til å ha full tillit til, dem kan du sitere. Når det gjelder alle andre, kan du trygt følge Siraks ord: «Gjenta aldri hva et annet menneske har sagt.»

Dette omfatter således også det syndige og upålitelige som omvendte mennesker dessverre kan ha sagt, ting de ikke burde ha sagt. Hva interesse skulle det vel ha? Det er jo alt sammen ugyldig! Det hverken bestemmer eller avgjør noe som helst. Det hører kun skraphaugen til! Slipp det ikke inn i ditt hjerte! Heft deg ikke ved det, ikke så meget som et halvt sekund.

Det som har betydning er hva Herren sier og gjør, ikke hva Satan og syndere sier. Salig hver den som har lært denne enkle lekse. —

Bakgrunnen for all vår tale bør være: «Så sier Herren!» Hva han sier avgjør alt! Det er noe å bygge på, både for oss selv og for andre! Det er vederheftigheter! Det er klippegrunn!